Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

Jógvan H. Gardar (tekst)

Etter at saken ble sendt ut på høring i januar, har kritikken vært massiv. Både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner advarer mot konsekvenser i form av utflagging, redusert rettsvern for sjøfolk, gradvis utfasing av norske arbeidsplasser og svekket totalberedskap.

– Det framstår som helt urimelig at EU krever å gjøre ordningen flaggnøytral. Hele formålet med den er jo å løfte rekruttering av norske sjøfolk til norske skip. Med forslaget får selv stater med bekvemmelighetsflagg tilgang på ordningen – i mange tilfeller med høyere refusjon enn skip på NIS-flagg - men uten de samme forpliktelsene i form av norsk vernelovgivning og arbeidsrettigheter, sier direktør Hans Sande i Sjøoffisersforbundet.

KRITISK: – Det framstår som helt urimelig at EU krever å gjøre ordningen flaggnøytral, sier NSOF-direktør Hans Sande.

Tri Nguyen Dinh

– Mister sin hensikt

Sjøfartsdirektoratet er heller ikke begeistret og skriver i sitt høringssvar at forslaget svekker den norske flåten ved å legge opp til en ordning der det er økonomisk smartere å velge et utenlandsk flagg enn det norske.

Arbeidsgiversiden er helt på linje med kritikken fra forbundene. Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, tror forslaget kan få stikk motsatt resultatet av det myndighetene ønsker.

– Jeg sier ikke at det skjer over natten, men NIS-registeret mister sin hensikt. På lang sikt blir det færre norske skip, med færre norske sjøfolk om bord, sier han.

– Uforståelig

Hans Sande mener forslaget ikke tar hensyn til norsk flåtes beredskapsverdi.

– I den situasjonen vi står overfor i dag, er det en dyd av nødvendighet å sikre at vi har nok kompetanse til å ha en totalberedskap til havs. Vi har verdens lengste kyst og et særdeles behov for skip på norsk flagg i en skarp situasjon. Det er helt uforståelig at dette ikke har vært en del av helhetsvurderinga til EU og Regjeringen.

Ikke flertall for lovendring

Maritim Logg har spurt stortingspartiene hva de mener om forslaget. Der er det tommel ned over hele linja. Flere av partiene tar til orde for at Regjeringen går i ny dialog med næringa, gjennomfører en grundig konsekvensutredning og gjør betydelige endringer i forslaget før det sendes til Stortinget. 

– Dette er et dramatisk forslag. Selv om regjeringen mener det er helt nødvendig å gi støtte også til norsk mannskap på utenlandske skip, så er den valgte modellen helt krise for sjøfartsnasjonen Norge. Vi er hundre prosent enige med kritikken fra næringa, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad, næringspolitisk talsperson i Senterpartiet.

– Vi er svært bekymret for at forslaget kan føre til en storstilt utflagging av den norske flåten, og kan ha store konsekvenser for norsk maritim kompetanse, beredskap, og norske sjøfolk, sier Marius Arion Nilsen, stortingsrepresentant og medlem i næringskomiteen for Fremskrittspartiet.

– Forslaget som ligger der i dag har ikke Rødt sin støtte. Det er altfor dårlig og vil svekke norsk skipsfart, sier stortingsrepresentant Geir Jørgensen, medlem i næringskomiteen for Rødt.

BEKYMRET: – Forslaget vil ytterliggere svekke Norge som skipsfartsnasjon og hele den maritime klyngen, sier Bård Ludvig Thorheim (H). 

Hans Kristian Thorbjørnsen

– Forslaget vil diskriminere NIS-registrerte skip til fordel for EØS-registrerte skip. Da plasserer vi oss selv som skipsfartsnasjon i en lavere liga. Det siste året har vi sett en betydelig nedgang i antall NIS-skip. Dette forslaget vil mest sannsynlig bare forsterke denne trenden, og ytterliggere svekke Norge som skipsfartsnasjon og hele den maritime klyngen, sier Bård Ludvig Thorheim, næringspolitisk talsperson i Høyre. 

– SV vil ikke støtte et forslag som øker utflagging av norske skip, svekker rekruttering til maritime yrker og reduserer nasjonal beredskap. Dette er et hastverksarbeid og skyldes tydeligvis at Ap ikke tør å utfordre EU, sier næringspolitisk talsperson Ingrid Fiskaa i SV.

– Noe vi må gjøre

Regjeringen på sin side påstår at den ikke har noe valg og viser til at EU-kommisjonen har etablert en praksis de siste årene der ordninger som forskjellsbehandler flagg ikke vurderes å være kompatible med det indre marked. EUs tilsynsorgan ESA har derfor bedt Norge om å vurdere en ny utforming av tilskuddsordningen. En rekke land har allerede åpnet sine ordninger for øvrige EU/EØS-land som følge av praksisendringen. 

– Slik jeg forstår det, er ikke dette en valgfri endring, men noe vi må gjøre for at ordningen skal kunne videreføres i sin helhet, sier stortingsrepresentant Ruth Mariann Hop, som representerer Arbeiderpartiet i næringskomiteen og har ansvar for maritim næring.

– EU-kommisjonen har vært tydelig på kravet om likebehandling i det indre marked når de har godkjent liknende ordninger i andre europeiske land. Alternativet er at Norge blir stående uten en støtteordning for sjøfolk. Det mener jeg ville vært dramatisk både for sjøfolka og næringen som helhet, fortsetter hun.

IKKE NOE VALG: – EU-kommisjonen har vært tydelig på kravet om likebehandling, sier Ruth Mariann Hop (Ap).

Bente Gravdal

Kampen fortsetter

Sjømannsorganisasjonene jobber nå intenst for å sikre at ankepunktene fra næringa blir tatt hensyn til før saken sendes videre til behandling i næringskomiteen og Stortinget. Ap-Hop lover å lytte.

– Regjeringen vil vurdere innspillene når de skal jobbe videre med forskriftene til ordningen. Det er i dette arbeidet vi må adressere bekymringene som kommer fram i høringa. For meg er det nå helt avgjørende å ha en god og tett dialog med partene videre i prosessen, noe jeg oppfatter at de også ønsker.