– Det er båt som gjelder uansett altså

Nils Ragnar Løvhaug (tekst og foto)

HAUGESUND: Maritim Logg drar på besøk til Haugesund for å ta pulsen på neste generasjon sjøfolk. Vi skal inspisere topp moderne simulatorteknologi ved både Fagskolen Rogaland og Høgskulen på Vestlandet. Men først går turen til Indre kai i Smedasundet, der vi hopper om bord i den gamle redningsskøyta «Hjelm Waage», som siden i høst har vært øvingsbåt for Karmsund videregående skole.

– Det er båt som gjelder

I styrhuset får 17-åringene Katharina Karlberg Skram og Mina Tveit kyndig veiledning fra faglærer og tidligere Solstad-kaptein Lars Eigil Sørensen. Begge går VG2 maritime fag, og med både fedre og andre slektninger som har bakgrunn fra sjøen, har de sjølivet i blodet. I høst hadde de sin første praksisperiode på ferge, før en måned på ankerhåndterer i Nordsjøen ventet nå på nyåret.

FRAMTIDAS SJØFOLK: VG2-elevene ved Karmsund videregående har stort utbytte av å være om bord på «Hjelm Waage».

Nils Ragnar Løvhaug

– Jeg har alltid hatt det gøy på alle typer båter og hatt lyst til å jobbe på båt. Planen er å bli chief, det ser veldig kjekt ut. Du har ting du holder på med hele tida, og så har du kontroll over hele maskinrommet og oppgavene til de som jobber der, sier Skram.  

– Det er båt som gjelder uansett altså. Jeg har alltid likt meg ute på sjøen og satser på å bli kaptein etter hvert. Det virker kjekt å styre båten og ha så mye ansvar. Og turnusen med mye fri frister også, forteller Tveit. 

– Kanskje vi havner på samme båt som chief og kaptein? smiler Skram, som også ser for seg muligheten til å bli lærer i maritime fag etter at hun har vært på båt noen år. 

GAMMEL TRAVER: «Hjelm Waage» har levd et langt liv som både redningsskøyte, fritidsbåt og servicebåt før den nå har blitt øvingsbåt for framtidas sjøfolk.

Nils Ragnar Løvhaug

– Du kan alltid jobbe både på land og om bord på båt når du tar maritim utdanning, sier hun. 

Mer relevant opplæring

Avdelingsleder for teknisk og industriell produksjon ved Karmsund videregående, Ellen Engedal, tror «Hjelm Waage» vil gi den populære utdanninga et løft og gjøre den enda mer attraktiv og yrkesrelevant. 

– Det blir fort kjedelig å bare lære et yrkesfag i teorien. Når vi har en båt blir opplæringa mer relevant, og elevene får en realistisk opplevelse av hvordan det er å være om bord. Mange av dem har knapt vært på sjøen før de begynte her. Nå får de kjenne på bølgene, at det kan være skremmende men trygt. Båten blir som et klasserom. 

Kunne tatt inn flere

Engedal forteller om tett og godt samarbeid med lokale rederier, og at det er rift om elevene når de skal på utplassering. Med blant annet Sjøfartsdirektoratet og Maritimt Forum rett rundt hjørnet, drar elevene nytte av å ha en total maritim klynge i nabolaget. Et nytt skolebygg på 2500 kvadratmeter for de maritime fagene, med egen kai, skal stå klart i løpet av skoleåret 2026/27.

POSITIV UTVIKLING: Stadig flere jenter søker seg til maritime fag, konstaterer avdelingsleder Ellen Engedal ved Karmsund videregående skole, her sammen med lektor og faglærer Geir Aardal.

Nils Ragnar Løvhaug

– Vi ser er en rivende utvikling i interesse, og stadig flere jenter søker seg til maritime fag. I år var det plutselig fullt i jentegarderoben, det er jo et luksusproblem. Vi har ventelister, og det er ikke alle som kommer inn lenger, så vi kunne hatt enda flere klasser. Men selv om vi har mange elever med høye karakterer, skal vi også plass til de som kanskje ikke er så skoleflinke, men kommer til å bli kjempegode matroser, slår hun fast.

– Vi samarbeider også godt med de høyere utdanningene på Fagskolen og Høgskulen, både om lærerkrefter og simulatorer, og veldig mange av studentene der har gått her før.  

Både Katharina Karlberg Skram og Mina Tveit planlegger å fortsette sin maritime utdanning innenbys når de er ferdige på Karmsund videregående – Tveit med treårig nautikkstudium ved Høgskulen, mens Skram ennå ikke har bestemt seg for om hun skal gå på Fagskolen eller Høgskulen etter læretida. 

– Perfekt kombinasjon

Maritim Logg skal begge steder. Først går turen til Fagskolen Rogaland, som holder til vegg i vegg med Karmsund videregående. Her utdannes både maskinoffiserer, dekksoffiserer og forpleiningsledere, og i maskinsimulatoren treffer vi Cato
Soltvedt Røssland, som går første året på maskinoffiser-utdanninga.

– Først var planen min å bli yrkesmekaniker, men etter at broren til en kompis fortalte om jobben sin som maskinist, hørtes dette enda mer kjekt ut. Og nå er det ingen vei tilbake. Jeg har lyst til å jobbe med motorer og til å ha en del fri, da er dette en perfekt kombinasjon.

REALISTISK MASKIN: Dette er en simulator av et cruiseskip med dieselelektrisk dual fuel-anlegg, med samme funksjoner som du vil finne om bord på et skip. Cato Soltvedt Røssland får instruksjoner fra faglærer Jon Kjetil Karlsen.

Nils Ragnar Løvhaug

Krevende teori

Han forteller at planen er å jobbe seg opp mot chief, og deretter kanskje videreutdanne seg til maskiningeniør – eller jobbe livet ut på sjøen. 21-åringen legger ikke skjul på at den teoretiske biten av utdanninga kan være krevende. Da er det gull verdt med den realistiske treninga man får i en simulator. 

– Det er mye tung matte og fysikk man må lære seg. Men du forstår bedre hva du regner på når du ikke bare sitter der med en haug med tall, men ser det i praksis. Plutselig faller ting på plass. Jeg forventer ikke toppkarakterer, men å bestå og komme meg ut i arbeidslivet. Da er jeg egentlig åpen for de fleste segmenter. Men utenlandsfart virker jo veldig spennende. 

– Fint med mange muligheter

Fagskolen har også et eget brosimulator-klasserom, og etter hvert skal bro- og maskinsimulatorene kunne kommunisere med hverandre, noe som vil gjøre undervisninga enda mer realistisk. Her «på broa» sitter Mathilde Nordtveit (21) og styrer spakene. Hun går andre året dekksoffiser, og har også sterke fotspor å følge i sin maritime karriere.

STØ KURS: Mathilde Nordtveit ved brosimulatoren, sammen med avdelingsleder ved Fagskolen, Jan Tore Tønnessen Nilsen.

Nils Ragnar Løvhaug

– Farfaren min jobbet på sjøen. Jeg er inspirert av han og har alltid hatt lyst å jobbe til sjøs. Du får oppleve mye, og nesten ingen dager er like. Jeg har hatt praksis på både supplybåt og ferge, og har i første omgang en plan om å bli overstyrmann. Kanskje starte lokalt på ferge, og så brønnbåt eller lastebåt litt lenger fram i tid. Jeg har ikke bestemt meg enda, og det er fint at man har så mange ulike muligheter. 

En flaskehals

Avdelingsleder for maritime fag, Jan Tore Tønnessen Nilsen, forteller at Fagskolen kunne tatt inn enda flere elever enn de gjør i dag – men i likhet med Karmsund videregående opplever de at det ikke er en enkel sak å få tak i nok lærerkrefter. 

– Faglærere er en stor utfordring, spesielt på utdanninga for maskinoffiserer og skipselektrikere. Det er synd at når du endelig får masse søkere, så mangler du lærere. Dette vil nok være en flaskehals i lang tid framover. 

I tillegg til å integrere simulatorene, har skolen store planer om å bygge et fysisk maskinrom, slik at studentene kan få arbeidet enda mer i fingrene. Men alt skolearbeidet kan ikke være praktisk, understreker Nilsen. 

– Vi er opptatt av at dette skal være yrkesfag, ikke ren akademisk undervisning. Men sertifikatet skal henge høyt, og du må ha teorien i bunn. Jeg tror studentene verdsetter den praktiske biten, men de kan ikke bare ha praksis eller simulering hele tida, dette er alltid en balansegang.

NY KARRIERE: Øyvind Winterhus er avdelingsleder ved Fagskolen og tidligere sjømann. Fra skolens greenscreen-studio kan han drive fjernundervisning for forpleiningsledelse-studenter som sitter langt til havs og følge undervisninga. – Jeg liker veldig godt å drive undervisning og gi litt tilbake til yrket man har blitt glad i og brukt mye av livet på, sier han.

Nils Ragnar Løvhaug

– Ikke noe dataspill

Ferden går videre til Høgskulen på Vestlandet, Campus Haugesund, og deres simulatorsenter. Sju simulatorbroer, i tillegg en simulatorlab med tolv desktop-simulatorer, gjør dette til et av Norges største slike senter. Og neste år skal et nybygg med over 1000 kvadratmeter bare til simulatorer være i drift.  

– Den beste måten å lære å bli navigatør på, er å praktisere. Her får studentene omsette teori til praksis på en så virkelighetsnær måte som mulig. Du ikke er her for å leke, men for å lære. Som student får du mer utbytte av øvelsene når du tenker at du er navigatør på ei skikkelig skipsbro og skal seile en båt fra a til b. Det er ikke noe dataspill, det er virkeligheten, understreker studieprogramansvarlig Øystein Abrahamsen ved Institutt for maskin- og maritime studium.

Populært nytt studietilbud

Som en prøveordning har Høgskolen etablert et fireårig bachelor-studium med integrert praksis på skip underveis, slik at studentene får prøve seg på sjøen allerede etter første semester. Dette har blitt et populært tilbud, og er det eneste i sitt slag her til lands. 

Andreårs nautikkstudentene Hedda Nyke (22) og Ola Hunstad (23) er veldig fornøyde med studieopplegget. Det samme er førsteårsstudenten Mads Mikal Drønen (21), som følger det treårige Y-vei-studiet, for studenter som har fagbrev, men mangler studiekompetanse. 

– Hvis flere skoler innfører integrert praksis, tror jeg det blir mer fristende for folk som ikke har fagbrev fra før. Jeg hadde ikke orket tre år med teori uten å vite om jeg egentlig ville på sjøen. Det er perfekt å kunne prøve seg og finne det ut allerede første året, sier Hunstad.

AVANSERT TEKNOLOGI: Brosimulatoren på Høgskulen er 99 prosent naturtro. Skipet oppfører seg som et virkelig skip, inkludert vær og vind. Studentene er fra venstre: Mads Mikal Drønen, Hedda Nyke og Ola Hunstad.

Nils Ragnar Løvhaug

Drømmer om supertanker

De tre studentene skryter av både studentmiljø og forelesere, og ser fram til en karriere på sjøen. 

– Faren min jobbet på båter, og da jeg så annonsen fra Høgskulen tenkte jeg at dette var noe for meg også. Nå har jeg vært i praksis på bøyelast i Nordsjøen og syns det var veldig gøy. Jeg tror jeg kommer til å fortsette der, i hvert fall de første årene, sier Nyke. 

– Jeg vokste opp fem minutter fra fergekaia og elsket å gå dit da jeg var liten for å se på båtene og høre propellen. Helt fra da av visste jeg hva jeg skulle bli. Guttedrømmen er å komme på et stort skip, gjerne en supertanker, forteller Drønen. 

Lærere med sjømannsbakgrunn

Også Høgskulen merker økende pågang og interesse fra studenter, og årets kull har flere studenter enn normalt. Men igjen er det en utfordring å skaffe nok lærere. I likhet med mange av de andre lærerne Maritim Logg møter i Haugesund, har Øystein Abrahamsen sjømannsbakgrunn, som dekksoffiser i Solstad. 

– Det var litt tilfeldig at jeg gikk på land. Etter det har jeg jobba både på Karmsund videregående, på Fagskolen og nå her. Det er kjekt å lære opp studenter i dette her, formidle min kompetanse og være med på å utdanne nye sjøfolk.

TEKNISK KOMPETANSE: Studieprogramansvarlig Øystein Abrahamsen og Olav Johan Marø, ansvarlig for simulatorparken på Høgskulen.

Nils Ragnar Løvhaug