Terje Hernes Pettersen

advokat, Norsk Sjømannsforbund

Dette var hovedtema for en sak i Sør-Rogaland tingrett i oktober, som jeg prosederte for et medlem i Norsk Sjømannsforbund mot fergeselskapet Norled.

Sakens faktum

Matrosen hadde vært på fest fire dager før tjenesten startet, hvor han spiste en brownie som lå på kjøkkenbenken. At det var hasj i brownien, fikk han først vite da han ringte festarrangøren dagen etterpå. Matrosen hadde aldri tidligere fått advarsel og heller ikke tidligere begått pliktbrudd. Ingen merket noe galt med ham – verken den aktuelle dagen eller tidligere. Tvert imot hadde han bare gode skussmål fra kapteinen. 

Rederiets rusmiddelprosedyre

I rederiets rusmiddelprosedyre var det nulltoleranse for bruk av rusmidler, og det var nedfelt at positivt utslag på rusmiddeltest ville gi avskjed. Rederiets vitner bekreftet at politikken var fulgt i praksis. Alle som hadde testet positivt på rusmiddeltest fikk velge mellom å si opp selv eller få avskjed på dagen. 

Rederiets testprosedyrer gikk ut på at det for alkohol ble tatt en blåseprøve, som ved positivt utslag ville medføre blodprøve. For andre rusmidler enn alkohol var det urinprøve som ble benyttet, både som hurtigtest og som grunnlag for analyse. Blodprøve ble altså ikke tatt for å måle narkotika.

Helsedirektoratets rusmiddelprosedyre

I 2014 utga et bredt sammensatt panel av helseeksperter i Helsedirektoratet en prosedyre om rusmiddeltesting. I prosedyren er det ulike testmetoder for såkalte sanksjonære prøver og ikke-sanksjonære prøver.

At en prøve er sanksjonær, betyr at et positivt testresultat kan gi negative konsekvenser, for eksempel tap av førerkort, avskjed, etc. Følgelig skulle all rustesting som arbeidsgiver foretar av sjøfolk bli behandlet i henhold til kravene til sanksjonære prøver.

Ifølge Helsedirektoratets prosedyrer skal man ikke legge til grunn en hurtigtest for en sanksjonær prøve. Hurtigtester er ifølge Helsedirektoratet upålitelige og forbundet med så stor usikkerhet at de kun er å anse som indikatorer på påvirkning. Et positivt utslag på en hurtigtest skal derfor følges opp med to separate blodprøver: En A-prøve som sendes til analyse, og en B-prøve som analyseres i fall det er reist innsigelser mot A-prøven.

Dessverre følges ikke Helsedirektoratets rusmiddelprosedyre av verken Norled eller en rekke andre rederier. Undertegnede har sett rusmiddelprosedyrene for et titalls rederier, men kan knapt huske en eneste som refererer til Helsedirektoratets nasjonale prosedyre for rusmiddeltesting. 

Norled og en rekke andre rederier tar altså urinprøver av de ansatte for å undersøke påvirkning av narkotika. Problemet med denne metoden er at urinprøve ikke sier noe om en person er påvirket i tjenesten, det kan kun blodprøve. Urinprøver er svært nøyaktige og kan vise spor av narkotiske stoffer inntatt dager eller uker før tjenesten startet. Men å måle om en ansatt var ruset i friperioden er irrelevant. Når rederiene likevel gjør det, skaper de et problem for seg selv, og de setter også rettssikkerheten til den ansatte i fare.

IMO har fastsatt en promillegrense på 0,5 som er nedfelt i STCW-konvensjonens regel om «fitness for duty». IMO har ingen åttetimers regel før tjenesten starter, og Hans Sande, som vitnet i saken, forklarte at det internasjonalt aldri har vært fokus på noe annet enn å være skikket til tjenesten. Når man stiller til tjeneste med 0,0 i promille målt i blod, er det åpenbart at man er skikket til tjenesten, selv om sjømannen inntok hasj dager eller uker før tjenesten startet. 

Skipsarbeidslovens krav til avskjed

Den som begår grovt pliktbrudd, kan avskjediges iht. skipsarbeidsloven (sal.) § 5-14. I den tidligere sjømannsloven, som sal. avløste i 2013, stod det at gjentatt beruselse i tjenesten eller misbruk av narkotika, kan føre til avskjed. Et engangstilfelle kan bare i graverende tilfeller føre til avskjed, ifølge Høyesterett.

Rettspraksis har vist at selv engangstilfeller der kapteiner har vært beruset ikke er alvorlig nok til avskjed. Høyesterett har også fastslått at avskjed er forbeholdt de mest alvorlige pliktbruddene. Spørsmålet for Sør-Rogaland tingrett var således om inntak av hasj fire dager før tjenesten startet, kunne anses som et grovt pliktbrudd.

Dommen

Sør-Rogaland tingrett la innledningsvis til grunn at det ved vurderingen av om kravet til avskjed er oppfylt «må foretas en bred helhetsvurdering av arbeidstakers og arbeidsgivers interesser». Norled og andre rederiers autopilot-praksis om at alle positive tester fører til avskjed, ble således parkert av dommerne. Videre slo et flertall av dommerne fast at matrosen «mest sannsynlig ikke var påvirket da han møtte på jobb». Selv om det ikke var tatt blodprøve, hadde Sjømannsforbundet fått utarbeidet en rapport fra Oslo universitetssykehus, som viste at dersom det hadde blitt tatt blodprøve av ham, så ville den vist 0,0. 

Domstolen slo fast at «hensynet til sikkerheten om bord er et vesentlig hensyn bak rusmiddelpolitikken». Samtidig påpekte domstolen at «Pliktbruddet medførte ikke noen reell sikkerhetsrisiko.»

Tingretten gjør etter mitt syn her en riktig, men også viktig vurdering. Hvorfor skulle ikke matrosen kunne gjøre en forsvarlig jobb selv om han hadde vært ruset fire dager før tjenesten startet? I prosedyren viste jeg til rettspraksis fra Høyesterett, som er tydelig på at hvis adferd på fritiden skal kunne være avskjedsgrunn, så må adferden ha fått en negativ påvirkning på arbeidsgiver eller jobbutførelsen. Ingen av delene hadde skjedd i saken vår. 

Domstolen viste også til at det «det foreligger ingen mistanke om tidligere brudd på rusmiddelpolitikken, og han får gode skussmål…og det var et enkeltstående tilfelle». Det ble også vektlagt at matrosen på forhandlingsmøtet hadde tilbudt å avgi rusprøver i seks måneder framover, noe som ble avvist av rederiet.

Flertallet av dommerne konkluderte med at: «Avskjed framstår som en uforholdsmessig og urimelig reaksjon». Avskjeden ble kjent ugyldig, og matrosen fikk over 500.000 kroner i erstatning og oppreisning. I tillegg måtte Norled ut med 240.000 kroner i saksomkostninger. Dommen har blitt anket.

Jobben er noe av det viktigste man har. I kjølvannet av denne saken er mitt håp at rederiene legger om prosedyrene for rusmiddeltesting, tar blodprøver ved positiv test, og gjør individuelle vurderinger om en positiv rusmiddelprøve skal føre til avskjed. Rettssikkerheten til sjøfolk er i dag ikke god nok. Det bør rederiene gjøre noe med.