Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

– Det vil alltid være bruk for sjøfolk. Deres kompetanse om hva som foregår i den virkelige verden er svært viktige bidrag til problemstillingene vi jobber med. Vi må lytte til de som har skoen på, og få inkludert deres perspektiver så tidlig som mulig når vi løfter fram nye løsninger, slår Eide fast. 

Endringene kommer raskt

Grønt Skipsfartsprogram (GSP) ble etablert i 2015 og har godt over hundre partnere, i form av private bedrifter og organisasjoner samt utdanningsinstitusjoner og statlige observatører. Programmet er finansiert delvis av offentlige bevilgninger over statsbudsjettet og delvis av medlemmene selv.

– Vi skal forberede norsk maritim næring på en framtid som før eller senere kommer uansett, og jobbe for at den skal komme før heller enn senere til Norge. Det er viktig i seg selv å bidra til at Norges klimaambisjoner oppnås. Men gjennom å jobbe for det kan vi også oppnå næringsmessige fordeler. Internasjonale regler vil strammes til fortere enn man tror, og da gjelder det å være godt posisjonert og forberedt når endringene kommer, sier Eide. 

Magnus Eide

Grønt Skipsfartsprogram

Sjøfolks avgjørende rolle

Han trekker fram nye drivstoffløsninger og batteriteknologi som to viktige områder for GSP. Der forskningsprogrammer som MarTrans driver med innovasjon på lengre sikt, legger dette programmet vekt på å løfte løsninger som allerede er utviklet ut fra skrivebord og laboratorier og inn i den virkelige verden. 

– Det skjer typisk gjennom pilotstudier ute i selskapene, der den maritime industrien selv og de som jobber der spiller en avgjørende rolle. Det er ofte slik at barrierer og problemstillinger ikke blir oppdaget før du faktisk tester ting i praksis. 

De første skipene med batteriteknologi og hydrogen er allerede på vannet, og ammoniakkskip følger snart etter. Myndighetene har satt ambisjoner som gjør at omleggingen kan komme hurtig.  

– Jeg tror det vil gå raskt fra de første pilotskipene sjøsettes til de første hundre grønne skipene er i drift, dersom vi får nødvendige politiske rammer på plass. Innenfor et fem-tiårsperspektiv vil mange som seiler i dag måtte forholde seg til disse nye løsningene. Men jeg tror egentlig ikke de skal bekymre seg for det. Det vil være åpenbare forskjeller fra i dag og kreve innsats å få alle nødvendige rammer på plass – i form av godkjenninger, prosedyrer og teknisk opplæring – men jeg er ikke i tvil om at det lar seg løse. Det er vel også slik at mange av de som begynner å få erfaring med batteriskip oppfatter det som en positiv overgang, og jeg tror vi vil se det samme også på andre områder. 

Liten grunn til bekymring

Et annet hett tema GSP jobber med er autonomi og selvstyrte fartøy, der en pilot på fergestrekningen Larvik-Opedal er i ferd med å settes ut i livet. Dette kan gi både lavere kostnader, høyere anløpsfrekvens og lavere utslipp. Men Eide skjønner at utviklingen samtidig kan gjøre sjøfolk bekymret for jobben sin.

– Fullt ut autonome systemer i stor skala er nok en del år unna. Jeg mistenker snarere at veksten i etterspørsel etter kompetanse og sjøfolk vil overstige det du klarer å erstatte med autonome systemer. Særlig vil de som kan tilby spesialkompetanse på nye drivstoff og alternativer være i en attraktiv posisjon og kan få bedre betingelser.

Inviterer til tettere samarbeid

Magnus Eide tror Grønt Skipsfartsprogram vil holde det gående i mange år og understreker at den store omleggingen til en grønnere skipsfart så vidt har startet. Han ser for seg at norske sjøfolk og sjømannsorganisasjonene kan spille en enda viktigere rolle i årene som kommer. 

– Absolutt! Det er svært nyttig at vi har fått utdanningsinstitusjonene som lærer opp framtidas sjøfolk med på laget, og så er dagens sjøfolk en del av næringen vi vil jobbe for enda tettere samarbeid med framover. Det er fordi vi verdsetter den rollen arbeidstakersiden har – både når det gjelder praktiske løsninger og implementering – og stemmen de har når det gjelder rammebetingelser og det politiske. Så vi ser gjerne på et tettere samarbeid med sjømannsorganisasjonene.