Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

Det er ikke snakk om småskuter til lokale ferjesamband lenger. Det norske batteriskiftet til sjøs har nådd en ny fase: Tung godstransport på kystled, offshoreforsyning i Barentshavet og turistferjer som skal gå hele dagen. Teknologien er klar, rekkevidden er lang nok, og pengene ligger på bordet.

Det kommer fram i en pressemelding fra Enova fredag. Enova deler nå ut 612 millioner kroner til batteridrift i norsk skipsfart. Ni skip skal bygges eller bygges om, fem landanlegg skal opp. Skal det skje, blir det et årlig kutt på 18 659 tonn CO₂. Hvert eneste år.

Fulllasta begge veier – 400 nautiske mil

K. Sætre Rederi og Felleskjøpet har frakta korn og gjødsel på kysten i over hundre år. Nå skal de gjøre det elektrisk. Et nytt batteriskip skal ta over fra dagens dieselfartøy og gå fra Moss i sør til Glomfjord i nord – 91 prosent elektrisk, i snitt.

Skipet laster 5000 tonn, går 400 nautiske mil på én lading, og kutter 1540 tonn CO₂ årlig. Felleskjøpet bygger ladestasjoner i Vestnes og på Kambo i Moss. Korn nordover, gjødsel sørover. Fullt begge veier.

Dieselskipet hadde fungert like bra, vil noen si. Men batteriskipet går nå like langt, laster like mye, og slipper lading på flere kaier underveis. Det er ikke lenger snakk om å ofre effektivitet for miljø – det er snakk om å bytte drivstoff.

– Skipet kan seile rundt 400 nautiske mil på én lading og frakte opptil 5000 tonn last, sier Frode Sætre i K. Sætre Rederi AS.

Offshoreforsyning på batteri – 1200 kilometer rekkevidde

Northshore i Tromsø planlegger to elektriske forsyningsskip som skal betjene offshorefelt i Barentshavet. 89 meter lange, 4500 tonn med alt medrekna, og batteripakke som tusen elbiler. Rekkevidden: 655 nautiske mil, tilsvarende 1200 kilometer – som fra Oslo til Tromsø. På én lading.

Hvert skip kutter 3759 tonn CO₂ årlig, sammenlikna med et moderne dieselskip. Skipet skal være i drift i 2028, og Plug AS skal bygge ladestasjon ved Polarbase i Hammerfest.

– Tildelinga fra Enova er et sterkt signal om at Norge satser på grønne maritime løsninger. Denne støtta gjør det mulig for oss å realisere en teknologi som kan sette en ny standard for utslippsfrie offshoreoperasjoner, sier Østen Mortvedt, CEO i Northshore.

Les om Plug og Northshore her: Planlegger batteriskip med rekkevidde Oslo-Tromsø

Når batteriforsyning fungerer på vinterhav i Barentshavet, er det ikke lenger spørsmål om teknologien er sterk nok. Det er spørsmål om hvem som vil være først.

Verdensarvfjordene: Nullutslipp fra 2026

Stortinget vedtok i april at alle passasjerskip under 10 000 tonn skal ha null utslipp i de fem verdensarvfjordene fra 1. januar 2026. Større skip får samme krav i 2032.

Vestlandske Trafikk bygger nå om to ferjer til helelektrisk drift på Geirangerfjorden. De skal seile hele dagen, lade om natta, og kutte 1975 tonn CO₂ årlig.

Les mer om Vestalandske-prosjektet her: To ferger elektrifiseres med 17 MWh batteripakker

Geiranger Fjordservice, som har frakta turister der siden 1969, bygger om stoltskipet «Geirangerfjord II». Dieselmotorene ryker ut, to stillegående elmotorer kommer inn. Batteriene lades mellom turene og om natta når nettet tåler det. Kuttet: 135 tonn CO₂ årlig, tilsvarende 50 000 liter diesel.

Ikke småtteri lenger

Enova-runden viser noe viktig: Batteridrift passer til det meste nå. Tunglast på kysten, offshoreforsyning, turistferjer, havbruksfartøy. Det er ikke småbåter i rolig farvann lenger. Det er arbeidshester i fullt arbeid.

Andreas Forsnes Jahn, konstituert leder i maritim transport i Enova, mener erfaringene fra offshoreprosjekta vil bane vei for videre utslippskutt nasjonalt og internasjonalt.

– Samarbeidet mellom Felleskjøpet og K. Sætre Rederi er et godt eksempel på hvordan grønn teknologi og nytenking kan gjøre både miljøet og logistikken bedre. Dette er et tydelig eksempel på hvordan vi sammen kan få fart på det grønne skiftet og forhåpentlig inspirere flere, sier han.