Maritime Labour Convention (MLC) fyller 20 år som global «game changer» for sjøfolks rettigheter. ITF bruker jubileet til å minne om at konvensjonen må videreutvikles i takt med endringene i den globale flåten, skriver forbundet på sine egne nettsider om 20‑årsmarkeringen av MLC 2006.

​Fra lappeteppe til global standard

I jubileumsartikkelen beskriver ITF hvordan ILO, ITF og rederorganisasjonene i 2006 samlet over 60 spredte og til dels utdaterte sjøfartskonvensjoner inn i ett helhetlig regelverk – MLC 2006. Før dette var vernet av sjøfolk et «lappeteppe» av konvensjoner og anbefalinger, med få ratifikasjoner, overlappende regler og bestemmelser som ikke hang med utviklingen i den globaliserte shippingindustrien. ITF slår fast at MLC har gitt en konvensjon med «tenner», ved at havnestatsmyndigheter kan holde tilbake fartøy uansett flagg dersom kravene til arbeids- og levevilkår ikke er oppfylt.

​ITF: MLC med «tenner»

ITFs generalsekretær Stephen Cotton beskriver MLC som «uten tvil en av verdens viktigste internasjonale arbeidslivskonvensjoner», slik han formulerer det i intervju med egen organisasjon i forbindelse med 20‑årsmarkeringen. Han peker på at trepartsamarbeidet mellom fagbevegelse, rederne og myndigheter var avgjørende for å få på plass globale, håndhevbare regler til sjøs, og understreker at ITFs arbeid ikke stoppet i 2006, men må fortsette etter hvert som nye trusler mot sjøfolks rettigheter oppstår.

​Et «levende» regelverk

I samme sak løfter ITF fram tidligere Nautilus UK‑leder Brian Orrell, som omtaler den innebygde, raske endringsprosedyren i MLC som et unikt grep i ILO‑sammenheng. Ordningen gjør det mulig å oppdatere konvensjonen fortløpende, slik at rettighetene faktisk blir levert til sjøfolk i en bransje i rask endring. Mark Dickinson, generalsekretær i Nautilus International og sentral i MLCs oppfølgingsorgan, kaller MLC et «levende instrument» som må forbedres kontinuerlig, i takt med nye risikofaktorer og arbeidsformer.

​Norge tidlig ute

I norske myndighetsdokumenter om gjennomføringen av MLC går det fram at Norge ratifiserte konvensjonen i februar 2009 og dermed var blant de første landene som sluttet seg til regelverket. Da Filippinene som 30. stat ratifiserte i 2012, startet 12‑måneders nedtellingen fram mot ikrafttredelse 20. august 2013, med krav om MLC‑sertifikat for norske skip på 500 BT og over i utenriksfart. Sjøfartsdirektoratet beskriver hvordan direktoratet har gjennomført opplæring av egne inspektører, hatt konsultasjonsmøter med partene – blant annet Det norske maskinistforbund (DNMF) – og de anerkjente klasseselskapene, samt utarbeidet nødvendig dokumentasjon og tilpasset forskriftene til MLC‑kravene.

Dnmf og gjennomføringen

Konvensjonen er i Norge hovedsakelig gjennomført gjennom skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven, og innebærer et styrket solidaransvar for rederiet der arbeidsgiver ikke kan oppfylle sine økonomiske forpliktelser overfor sjøfolkene. Sjøfartsdirektoratet og Dnmf beskriver at rederiet etter norsk modell defineres som ISM‑selskapet, noe som tydeliggjør ansvaret og viderefører linjen fra tidligere ILO‑regelverk om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår.

Fagsjef Odd Rune Malterud i Dnmf har i sine MLC‑presentasjoner, understreket at MLC ikke bare handler om sertifikater, men om en helhetlig standard for minstalder, helseattest, kvalifikasjoner, arbeidstid og hviletid, bemanning, innredning, kost og forpleining, arbeidsmiljø og klageadgang om bord. Han peker også på at integrering av MLC‑kravene i rederiets ISM‑system er avgjørende: når forpliktelsene er bygget inn i sikkerhetsstyringssystemet, unngår man parallelle systemer og får både mer effektiv etterlevelse og klarere ansvarslinjer.

Hva MLC betyr for sjøfolk

For norske sjøfolk betyr MLC i praksis at sentrale rettigheter – som regulert arbeidstid og hviletid, lønn minst én gang i måneden, betalt ferie, hjemreise i definerte situasjoner, krav til innredning, kosthold, medisinsk behandling, trygdedekning og klageprosedyre – er samlet i ett regime som kan håndheves gjennom inspeksjoner, sertifikater og havnestatskontroll.