TRI NGUYEN DINH (tekst og foto)

Vi er om bord i båten Fox Inspector på Stord, et servicefartøy som gjør servicejobber for oppdrettsanlegg. Her er An-Magritt Stene skipsfører. Hun er også med i et dykkerteam som blant annet skal fikse og ordne merdene.

– Som dykkere syr vi maskebrudd og reparerer ting som kan bli ødelagt under havoverflaten, forteller Stene, som er ansatt i rederiet Samba Marine.

Men nå har hun blitt tvunget til å stoppe all dykkeaktivitet. Grunnen er at alle sjøfolk som bedriver dykking innenskjærs fra 1. juli har blitt overført fra Skipsarbeidsloven (SAL), en lov for skipsarbeidere, og over til Arbeidsmiljøloven (AML), en lov primært for landarbeidere. Redningsselskapet er fortsatt SAL.

Lovstridig turnus

– Det har forkludret alt. Folk er skuffet. Vi er både sinte og lei oss for at vi har blitt tvunget til AML og det har ingenting godt med seg. Overføringen gjør at vår arbeidstidsordning plutselig har blitt lovstridig, sier Stene.

Under SAL jobber Stene og kollegaene 12 timer hver dag i tre uker før de får fri i tre uker. Under AML er det slik at man bare skal jobbe 10,5 timer hver dag. I løpet av en syvdagers arbeidsperiode skal man også ha 36 timer sammenhengende fri. Mange sjøfolk bor langt unna, og reisetiden spiser opp det meste av denne fritiden, forklarer Stene.

– Som skipsfører er man ansvarlig for sikkerheten på fartøyet så det er veldig uheldig å forlate fartøyet over så lang tid om det skulle oppstå situasjoner som for eksempel brann, alarmer som går eller vanninntak, sier Stene.

SKIPSBESØK: Matros Karianne Karlsen og skipper An-Magritt Stene er glad for at NSF og rådgiver Geir Offerdal har engasjert seg i saken om sjøfolk som også dykker.

Tri Nguyen Dinh

Mister rettigheter

I AML er heller ikke arbeidsgiverne lovpålagt å dekke de ansattes reisevei til og fra jobben. Man mister også sjømannsfradraget.

Selv om Stene kun dykker to prosent av arbeidstiden er hun altså tvunget over til AML. Slik er det for svært mange sjøfolk som jobber i havbruksnæringen langs kysten.

– Vi har søkt om dispensasjon hos Arbeidstilsynet angående arbeidstid, men foreløpig har verken vi eller andre som har søkt fått noe svar. Derfor har mange dykkere sluttet dykkervirksomheten sin. Dersom vi ikke kommer til en varig ordning og avtale med rederiene om dette må jeg slutte å dykke. Det er veldig synd fordi jeg liker det, det er stort behov og samtidig mangel på dykkere. Dette kan bli en utfordring for dykkerberedskapen langs norskekysten, sier Stene.

«Bedre sikkerhet i AML»

En enstemmig arbeids- og sosialkomité på Stortinget støttet regjeringen sitt lovendringsforslag i 2021. Hovedargumentet for å føre dykkerne over i AML har vært at det vil bedre sikkerheten.

Overføringen av sjøfolk, som dykker innenskjærs, til AML medførte også et spørsmål om hvem som har tariffansvar for dykkere i havbruksnæringen, LO-forbundet Styrke (tidligere IE) eller Norsk Sjømannsforbund.

I 2023 møtte Industri Energi (Styrke) arbeidsgiverorganisasjonen Sjømat Norge i Arbeidsretten. Arbeidsretten støttet arbeidsgiverne i Sjømat Norge og konkluderte med at dykkerne innen havbruk er dekket av tariffavtalen til Sjømannsforbundet. Alle disse tariffavtalene er bygget opp rundt Skipsarbeidsloven.

FORNØYDE DYKKERE: Johan Hedlund og An-Magritt Stene var fornøyd med arbeidstidsordningen og sikkerheten i SAL. Nå frykter de at de ikke lengre får dykke.

Privat

Dykkerforskrift og sikkerhet

Det er Stene og hennes skipsførerkollega, Johan Hedlund, fornøyd med da de definerer seg som sjøfolk. De undrer også på hvorfor sikkerheten for dykkere i havbruksnæringen skal være bedre under AML enn SAL.

– Sjøfartsdirektoratet har fastslått at man kan jobbe hver dag i turnusperioden uten at det går utover sikkerheten. Vi dykker mellom en og fire prosent av arbeidstiden, så dykking vil ikke påvirke sikkerheten til en skipsarbeider i et servicefartøy. Dykkerforskriften, som gjelder uansett om vi er i SAL eller AML, tar vare på sikkerheten under dykking, sier Hedlund.

Dykking har også forandret seg svært mye de siste årene, mener han. Før var det dykkerteam på tre. Nå skal teamet være på fire, der en person alltid skal observere og være forberedt om noe skulle skje. Utstyr og fjernstyrte dykkermaskiner, såkalte ROV, har blitt mye bedre. Dessuten er også ansvarsfordelingen blitt utvidet.

– I tillegg til at dykkere selv og arbeidsgivere har ansvar for sikkerheten, så har også kunden et ansvar for dykkernes sikkerhet, sier Hedlund.

Han bor utenfor Stockholm, så hans reisetid fram og tilbake til Stord på Vestlandet hadde uansett gjort den pålagte 36-timers hviletiden i AML meningsløs, påpeker sjømannen.

Mange i samme båt

Det er ikke bare dykkere i Samba Marine som er misfornøyd med å bli tvunget over til AML.

Rådgiver i Norsk Sjømannsforbund, Geir Offerdal, bekrefter at det har vært et ras av henvendelser fra sjøfolk i Frøy, Abyss, AQS og Seløy som har blitt berørt.

– Dykkerne på vår tariffavtale er fortvilet. De vet ikke hva dette vil bety for lønnen og arbeidstiden deres. Dykkerne var forespeilet en nordsjøturnus uten lønnsnedgang med overgang til AML, men det er ikke tilfellet. Med 2-4-ordning vil arbeidstiden bli redusert med en tredel og lønn redusert tilsvarende i verste fall. Mange av dykkerne vurderer nå sterkt å gå over til rene maritime stillinger for å opprettholde dagens lønn. Dykkerne er forbanna, sier Offerdal.

Han er redd overgangen kan rasere en hel næring om man ikke får på plass passende avtaler mellom sjøfolkene og rederiene.

– Oppdrettsnæringen blir fulgt med argusøyne, og blir dykkervirksomheten redusert, så vil det gå ut over sikkerheten langs kysten. Rene dykkere på hurtiggående dykkerfartøy, samt kombidykkerne på servicefartøy, har en viktig beredskapsrolle. Skjer det for eksempel en skade på not, så er man avhengig av rask tilgang til dykkerkompetanse for å unngå rømming av laks. Normalt driver kombidykkere med serviceoppdrag på merdene, og kan også være støttefartøy for en brønnbåt. Med dykkerkompetanse om bord er man sikret en fleksibel løsning som både oppdrettsselskapene og rederiene er tjent med. Verken sjøfolk som dykker eller rederiene vil bruke ressurser på dykking om endring til AML medfører at de mister en anstendig turnus og går ned i lønn. Rederiene og mannskap på dykkerfartøyene er helt avhengig av en turnusordning som er tilpasset driften. AML er ikke tilrettelagt for sjøfolk, SAL er tilrettelagt for sjøfolk, så enkelt er det, sier Offerdal.

KUN EN BRØKDEL: Sjøfolk i havbruksnæringen bruker kun noen prosent av arbeidstiden sin på dykking.

Privat

Ingen bekymringsmelding

At sjøfolk som dykker noen prosent av arbeidstiden sin skal være under AML på grunn av sikkerhet, mener Offerdal blir feil.

– Mannskap med dykkerkompetanse, ansatt i de store servicebåtrederiene, er godt ivaretatt og har en god sikkerhetskultur, takket være god kompetanse i alle ledd. Dykkerforskriften setter begrensing på hvor mye man kan dykke i løpet av en dag. Jeg har til dags dato ikke mottatt en eneste bekymringsmelding fra noen av dykkerne på at sikkerhet ikke har vært ivaretatt under Skipsarbeiderloven.

– At sikkerheten skal være så mye bedre under AML synes jeg er et merkelig argument. Sjøfartsdirektoratet har langt bedre oppfølging av mannskap om bord, deriblant dykkere, enn Arbeidstilsynet. Sjøfartsdirektoratet har årlig revisjon der de påser at alt om bord er i samsvar med regelverk.

– Uakseptabelt

En utvidelse av arbeidsmiljøloven til å omfatte sjøfolk introduserer nye grenseområder og utfordringer som ikke er tilstrekkelig vurdert i lovforarbeidene eller beskrevet i forskrift, mener administrerende direktør i NSOF, Hans Sande.

– Dette inkluderer blant annet forholdet mellom arbeidsmiljøloven og det maritime regelverket ved motstrid, samt kapteinens ansvar og rolle om bord. Dette er uakseptabelt, og vi har gjentatte ganger oppfordret departementet til å tydeliggjøre kapteinens ansvar under dykkeoperasjoner. Vi er for at alle skal ha den beste vernelovgivningen, men det må fungere i praksis, sier Sande.

– Skremmer bort unge

Frøy er det største rederiet innen servicefartøy og dykkeberedskap. De har rundt 80 dykkere, opplyser tillitsvalgt Jonas Tobiassen.

– Overgangen fra SAL til AML er noe av det verste som har skjedd for oss. Alle dykkere jeg har vært i kontakt med i Frøy er enige om dette. Det som skjer nå, gjør det mindre attraktivt å utdanne seg som dykker og jobbe innen havbruk, sier Tobiassen.

– «Cowboydykkere» og mindre aktører kommer tilbake når de store seriøse rederiene ikke vil eller kan ha ansatte på AML når det blir et tapsprosjekt. De som har ønsket denne overgangen vil være ansvarlig for at sikkerheten for dykkere i næringen går ned, motsatt av hensikten altså.

Tobiassen mener feilen ligger i at man har puttet kamskjelldykking og oppdrettsnæringsdykking i samme bås.

– Det er to forskjellige ting. Det er bare kamskjelldykkerne som burde være under AML, de var også under AML før 1. juli, så denne endringen hadde vi ikke trengt. Nå som loven er innført for oss, er det vel ikke mulig å gå tilbake. Nå blir det viktig å sikre gode avtaler vi kan leve med.

Viktig for beredskapen

Arbeidsgiverorganisasjonene Kystrederiene og Sjømat Norge organiserer rederier som har over 200 sjøfolk som har deltatt i dykkeroperasjoner. De støtter sjøfolkenes syn i denne saken

– Sjømat Norge og Kystrederiene mener det er svært uheldig at sjøfolk som har dykkeroperasjoner som del av sitt arbeid ikke lengre reguleres av Skipsarbeidsloven og maritime arbeidstidsbestemmelser, skriver de til Maritim Logg, og utdyper:

– Arbeids- og hviletidsreglene er mer fleksible i sjøfartslovgivningen enn i Arbeidsmiljøloven. Denne fleksibiliteten gjør at servicefartøyene i dag har mannskap med dykkerkompetanse tilgjengelig, uten at de trenger å rekvireres til hvert eneste oppdrag. Det er helt uvurderlig for sikkerheten og beredskapen langs kysten, sier Hilde Flåten i Sjømat Norge.

Dersom servicebåtrederiene ikke lenger kan tilby dykkertjenester til havbruksnæringen, fryktes det også at dykkingen vil bli gjort i mer uformelle strukturer. Det vil kunne gå ut over muligheten til å opprettholde gode sikkerhetssystemer og prosedyrer, melder Sjømat Norge og Kystrederiene.

– Vårt mål nå er å få på plass avtaler med arbeidstakerorganisasjonene for å få en ordning som både sjøfolk og rederiene kan leve med, sier Flåten.

Verken Styrke (IE) eller Arbeidstilsynet har ønsket å kommentere denne saken.