Jógvan H. Gardar (tekst og foto)

jhg@maritimlogg.no

Bilfinger er dømt i Sør-Rogaland tingrett for ulovlig innleie av arbeidskraft, etter at Det norske maskinistforbund (Dnmf) tok ut søksmål mot selskapet. Saken handler om at ledelsen i Bilfinger sikret flertall for en innleieavtale ved å gå utenom organiserte ansatte – noe fagforeningen mente var i strid med loven.

– En utrolig viktig seier. Vi er selvsagt fornøyd med dommen, og for muligheten til å gå til kollektivt søksmål i en slik sak. Dette er en seier for det organiserte arbeidslivet, og for oss som jobber for at vi iso-arbeidere skal ha innflytelse på våre lønns- og arbeidsvilkår, sier Hogne Hole, klubbleder i Dnmf Bilfinger, til Stavanger Aftenblad.

Striden oppsto etter at Maskinistforbundet mot slutten av 2023 ble den største fagforeningen i Bilfinger, med 320 av rundt 800 iso-arbeidere. Dermed mistet de to andre forbundene – Fellesforbundet og Safe – flertallet. Da den kvartalsvise innleieavtalen skulle fornyes i mars 2024, nektet Dnmf å signere avtalen på grunn av uenighet om ett punkt. Likevel valgte ledelsen å inngå avtale med tillitsvalgte fra de to mindre forbundene – noe Sør-Rogaland tingrett slo fast var ulovlig.

Oppsummering av dommen

Sør-Rogaland tingrett avsa dommen 15. april. Retten slo fast at Bilfinger ISP Offshore Norway AS' praksis med å innhente samtykker direkte fra uorganiserte arbeidstakere for å oppfylle flertallskravet ved innleie, er ulovlig.

I dommen fastslår Sør-Rogaland tingrett at Bilfingers innleie av operatører i henhold til innleieavtale inngått den 11. desember 2024, er ulovlig. Dommen innebærer også at Bilfinger må betale over 1,1 millioner kroner i saksomkostninger til Dnmf.

Sakens kjerne

Saken dreide seg om hvorvidt Bilfinger oppfylte arbeidsmiljølovens krav om at innleieavtaler må inngås med "tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder". Bilfinger hadde inngått avtaler med fagforeningene Fellesforbundet og SAFE, men disse representerte til sammen mindre enn halvparten av operatørene i selskapet.

For å oppnå det nødvendige flertallet, valgte Bilfinger å sende e-poster direkte til uorganiserte arbeidstakere og be om deres samtykke til å bli representert av Fellesforbundet og SAFE i innleiespørsmålet. Denne praksisen ble av retten vurdert som ulovlig.

Rettens vurdering

Rettens flertall, bestående av tingrettsdommer Monica Furustøl og arbeidslivskyndig meddommer Terje Amundsen, konkluderte med at Bilfingers fremgangsmåte ikke oppfylte lovens vilkår. De tillitsvalgte i Fellesforbundet og SAFE kunne ikke anses som representanter for de uorganiserte basert på samtykkene som ble innhentet av arbeidsgiver.

I dommen påpeker rettens flertall at:

* De tillitsvalgte i Fellesforbundet og SAFE ikke var involvert i arbeidsgivers dialog med de uorganiserte

* Arbeidsgivers representant sendte ut e-poster, fulgte opp, tolket og talte opp svarene fra de uorganiserte uten at de tillitsvalgte var involvert

* Klubblederne i Fellesforbundet og SAFE selv bekreftet at de individuelle samtykkene ikke hadde betydning for dem

* Det fremsto som en «ren konstruksjon» å hevde at de uorganiserte ble representert av Fellesforbundet og SAFE

Retten understreket at lovgiver har fastsatt snevre vilkår for innleie fra bemanningsforetak, og at det derfor skal mye til for å tolke lovens vilkår utvidende.

Dnmfs synspunkt

Dnmf har gjennom hele prosessen hevdet at Bilfingers fremgangsmåte med å innhente individuelle samtykker fra uorganiserte arbeidstakere ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav. Forbundet har fastholdt at slike samtykker ikke kan tjene som grunnlag for å inngå avtale om innleie etter arbeidsmiljøloven paragraf 14-12 annet ledd.

Dnmf har også pekt på at samtykkene som ble innhentet av arbeidsgiver ikke var gyldige, at de ble avgitt under utilbørlig press, med uriktige forutsetninger, og at det i beste fall var uklart hva det faktisk ble gitt samtykke til.

Prinsipiell betydning

Saken er den første i sitt slag og reiser prinsipielle spørsmål med stort behov for rettslig avklaring. Spørsmålet om hvordan flertallskravet ved innleie kan oppfylles har stor praktisk betydning i arbeidslivet.

Dommen tydeliggjør at arbeidsgivere ikke kan omgå lovens krav ved å innhente samtykker direkte fra uorganiserte arbeidstakere. I stedet må det være tillitsvalgte som representerer arbeidstakerne og inngår avtaler på deres vegne.

Konsekvenser av dommen

Dommen innebærer at bedrifter må finne andre måter å oppfylle flertallskravet på enn gjennom direkte samtykker fra uorganiserte. Dette kan for eksempel skje ved at uorganiserte velger egne representanter som kan inngå innleieavtaler med virksomheten.

For Dnmf og andre fagforeninger er dommen en viktig bekreftelse på at lovens ordlyd om representasjon gjennom tillitsvalgte må følges, og at arbeidsgivere ikke kan omgå dette ved direkte kontakt med enkeltansatte.

Bilfinger har mulighet til å anke dommen til lagmannsretten. Ankefristen går ut i slutten av mai.