Grøthe er tydelig skuffet med det regjeringen har gjort for sjøfolk i denne Stortingsperioden. Han hadde med seg en lang smørbrødliste med punkter der han mener regjeringen burde levert bedre.

Grøthe dro særlig fram arbeidet med norske- lønns- og arbeidsvilkår på sokkel og på kysten, hvor det foreløpig ikke har blitt lagt fram noe forslag for Stortinget. Han trakk også fram svekkelsen av tilskuddsordningen og den såkalte «Oscar Anderson»-saken om krigsseilere som ikke får økonomisk støtte til en verdig alderdom, blant flere saker som gjør at regjeringen har levert under pari for sjøfolk i denne Stortingsperioden.

Én sak kan redde alt

– Alt tyder på et regjeringsskifte i 2005 og forslaget til lov om norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge må legges fram før påske, for at denne Stortingsperioden ikke skal være en «mageplask», sett med sjøfolks øyner, sier Grøthe.

Sjømannsforbundet har jobbet mange år med saken om norske vilkår for sjøfolk i Norge. Dette for å hindre sosial dumping, men også for å beskytte norske sjøfolk og gjøre dem konkurransedyktige mot utenlandske sjøfolk. NSF var tydelig før forrige Stortingsvalg at en Ap-styrt regjering var løsning for mange maritime utfordringer. Det beklager Grøthe for sjøfolk nå.

– Det regjeringen har levert er ikke mye å skrive hjem om. Nå har de noen måneder på å rette opp. Klarer de å legge fram forslag for en lov om norske vilkår for sjøfolk i Norge vil mye se annerledes ut. Hvis ikke blir jeg svært skuffet og vil være forsiktig med å anbefale noen bestemt parti for sjøfolk i framtidige valg, om dette er erfaringen, sier Grøthe.

Uenig i kritikken

I en e-post fra Nærings- og fiskeridepartementet skriver statssekretær Even Tronstad Sagebakken at Grøthe og Norsk Sjømannsforbund ikke har gode grunner til å være skuffet.

– Arbeidet med lovforslaget om norske lønns- og arbeidsvilkår er meget viktig for regjeringen og har høy prioritet. Vi tar sikte på å legge frem saken for Stortinget så raskt som mulig og godt innenfor regjeringsperioden, sier Sagebakken.

 Han mener også at regjeringens varsel om å sette ned et offentlig lovutvalg som skal evaluere og revidere Skipsarbeidsloven og Skipssikkerhetsloven, er et positivt grep for sjøfolk.

– Her har regjeringen lyttet til arbeidstakerorganisasjonene, og vi er enig i at tiden er moden for en evaluering og revisjon.

MANGE DELTAKERE: Yrkesaktive sjøfolk setter pris på faglig påfyll.

Tri Nguyen Dinh

Svekket ordning

Om påstanden om svekket tilskuddsordning sier Sagebakken:

– Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å øke makstakene for utbetaling med 5500 kroner i samtlige tilskuddsmodeller, utenom i den generelle tilskuddsmodellen for arbeidstakere på skip i NIS, hvor støttesatsen på 26 prosent foreslås videreført. Forslaget vil kunne bidra til å opprettholde sysselsetting av norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse.

NSF har tidligere påpekt at taket i tilskuddsordningen har stått nominelt stille siden 2022, til tross for løftene om å styrke ordningen i Hurdalsplattformen.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025 foreslår de å øke taket i ordningen fra 220.000 kroner til 225.500. En økning på 2,5 prosent.

– Skulle tilskuddsordningen i 2025 vært like god som i 2022 burde den ligget på 258.516 kroner etter prisjusteringen. Ordningen har blitt svekket, slår Grøthe fast.

Én gruppe er utelatt

I 2022 gikk regjeringen høyt ut og lovet at ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i norsk internasjonalt skipsregister (NIS) endelig skulle få medlemskap i folketrygden. Siden har det blitt stille. Dette var et av punktene Grøthe trakk fram som en stor skuffelse i innlegget sitt.

Til det sier Sagebakken at departementet tar sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget i løpet av desember.

Sagebakken vil heller ikke være med på at regjeringen ikke leverte til forventninger i saken om Oscar Anderson.

Måtte press til

– I behandling av et representantforslag fra FrP stilte regjeringspartiene seg bak et enstemmig vedtak 9. april 2024 om å be regjeringen sørge for at krigsseilere som mottar krigspensjon sikres nødvendig bistand for å sikre en verdig alderdom uavhengig av om de i dag er norske statsborgere bosatt i Norge eller har utvandret til andre land. Allerede 12. april fulgte regjeringen opp med forslag som ble enstemmig vedtatt av Stortinget og trådte i kraft 1. juni i år, sier Sagebakken.

Før opposisjonen på Stortinget la press på denne saken, skjedde det ikke så mye, mener Grøthe.

MANGE DELTAKERE: Yrkesaktive sjøfolk setter pris på faglig påfyll.

Tri Nguyen Dinh