Han benyttet selvfølgelig muligheten til å hedre sjøfolk generelt og sjøfolk som seilte under krigen spesielt.

– Russlands avskyelige angrepskrig på Ukraina minner oss alle om at man aldri må ta fred og frihet for gitt, men det er noe vi må kjempe for hver eneste dag. I dag står vi her fordi sjøfolk tok den kampen under andre verdenskrig, sa Grøthe. 

Grunnen til at NSF var invitert til å holde hovedtalen er deres sterke engasjement for de siste krigsseilernes rettigheter på sine eldre dager.

Krigsseiler uten hjem

Det var saken om den norske krigsseileren Oscar Anderson som sto i fare for å miste sykehjemsplassen, som gjorde at Stian Grøthe, forbundsleder Kurt Inge Angell og NSF, mer eller mindre klarte å samle et flertall på Stortinget for å tvinge regjeringen til å hjelpe de siste krigsseilerne som måtte stå i økonomisk uføre de siste årene av sitt liv.

 – Da historien om Oscar ble kjent i fjor høst så ble vi nok engang minnet om at det fortsatt finnes mennesker med makt i Norge som ikke godt nok forstår hvilken skade og påkjenninger Norge påførte disse sjøfolkene under andre verdenskrig, sa Grøthe og minnet om at det ikke var frivillig for sjøfolkene å seile som krigsseilere. De ble pålagt å stå ombord.

Nær 4000 sjøfolk mistet livet i en innsats som i ettertid heldigvis har blitt anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.

Snakket til ministeren

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var også invitert til å holde tale på Bygdøynes og var tilhører under Grøthes innlegg.

 I sin tale var ikke Grøthe redd for å kritisere verken regjeringen eller Arbeiderpartiet i en sak han mener regjeringen gjorde for lite for de gjenlevende krigsseilerne.

– Den norske regjeringen var negative til Sjømannsforbundets oppfordring om å hjelpe. De sa Nei. Heldigvis så reagerte en samlet opposisjon på Stortinget på regjeringens håndtering av saken, sa Grøthe.

Tok opp viktig sak for sjøfolk

Grøthe benyttet også anledningen til å ta opp en annen aktuell sak, endring av sivilbeskyttelsesloven, og ba regjeringen se framover, samtidig lære av historien fra krigen.

– Sivilbeskyttelsesloven vil kunne pålegge sivile arbeidsplikt i krig i fremtiden. Vi vet at en stor sivil gruppe som dette angår er våre sjøfolk. Skip og sjøfolk er noe av det første som blir rekvirert i en kritisk situasjon. Atter engang kan de bli torpedert, havne i sjøen, se kollegaer dø, mens de selv lever i konstant dødsangst. Til vår overraskelse er verken krigsseilerne eller sjøfolkene nevnt med et eneste ord når denne saken nå er sendt på høring.

Grøthe frykter at den uretten norske krigsseilere opplevde kan skje igjen med dagens sjøfolk, om den nye loven ikke tar for seg klare regler og vilkår før en eventuell krig skulle bryte ut.

– Helt vesentlige spørsmål er ubesvart. Det er intet mindre enn en stor skandale. Som samfunn har vi et felles ansvar for å stadig bli bedre og forhindre at grov urett gjentas, sa Grøthe.