Vi er om bord på Havila Kystrutens flotte skip, Havila Polaris, nordover langs kysten. I messa finner vi NSF-inspektør Kim Helge Fjereide. Han har samlet deler av mannskapet for en prat.

Blant tilhørerne finner vi både medlemmer, ikke-medlemmer, men også skeptikere av Norsk Sjømannsforbund.

– Det gjelder å være informativ og saklig, men ikke konfronterende. Målet er å framstille forbundet på en positiv måte, men ikke være en selger, sier Fjereide.

God flyt

Når Fjereide snakker har han en behagelig og tydelig stemme. Han har et vesen som gjør at folk lytter. Det er en fordel når man skal verve nye medlemmer. Han snakker om hva forbundet jobber med både faglig og politisk. Han snakker om medlemsfordeler og forsikringer medlemmer får. Mange blir overrasket over hva medlemskapet gir.

– Det høye medlemstallet vi har oppnådd, og det at vi får stadig nye organiserte, viser at medlemmene er fornøyde med det vi gjør. Vi klarer å vise at vi er der når de har behov for oss. Medlemmene har tillit til oss. Når noen er fornøyde, så spres dette ryktet videre til ikke-medlemmer. Da er vi i en god flyt. Nøkkelen ligger altså i at vi gjør en så god jobb som mulig for våre medlemmer, sier Fjereide.

Han påpeker viktigheten av forbundets arbeid «der ute». En god gjeng fra kontorene pluss inspektører bruker mye tid på arbeidsplassene. Slik som i dag når Fjereide besøker Havila Polaris.

Norsk Sjømannsforbund har seks inspektører: Jeanette Gutierrez-Lorentzen, Asgeir Olsen Fosnavåg, Kurt Einar Olsen, Børge Antonsen og Kim Helge Fjereide. I tillegg er Erlend Hanssen inspektør innenfor fiskeri. 

PÅ FARTA: Trond Løfgren fra Sjøoffisersforbundet sammen med NSF-inspektør Kurt Einar Olsen besøker offshoreskipet Rem Hrist.

Privat

Budbringer

Bare på besøket hos Havila Kystruten klarer Fjereide å få tolv nye medlemmer. Han synes det er givene å verve nye medlemmer. Men like viktig er det å få møte medlemmer og sjøfolk. Hjelpe dem med hverdagslige ting og spørsmål. Lytte til dem. Bli kjent med deres utfordringer og tanker. Saker og temaer som medlemmer vil at inspektørene skal ta med tilbake til forbundsledelsen.

– Vi er mest på skipsbesøk for våre medlemmer. Bonuset er å få nye medlemmer og det er selvfølgelig kjempebra at forbundet vokser og blir sterkere. Større forbund gir også større gjennomslagskraft, noe som til syvende og sist gagner sjøfolk, understreker Fjereide.

Ukjente

Grunnen til at det er så viktig å være om bord og treffe sjøfolk er fordi mange rett og slett ikke kjenner så godt til Norsk Sjømannsforbund. Særlig i de større rederiene og skipene, der hvor det jobber mange utenlandske sjøfolk, er NSF fortsatt fremmed.

– Selv sjøfolk fra Norden og andre Vesteuropeiske land må få en innføring i NSF. De kjenner til fagbevegelsen, men det er en jungel av forbund og det går dem litt hus forbi at det er NSF som er det mest aktuelle forbundet. Det gjelder rett og slett å møte dem og snakke med dem.

Sjøfolk fra fjernere strøk, som Sør-Europa, Øst-Europa og Asia, kjenner ikke så godt til fagbevegelsen i Norge og er oftere skeptiske. De kommer kanskje fra et land som er fagforeningsfiendtlig. Da gjelder det å forklare dem hvordan fagbevegelsen i Norge samarbeider med både arbeidsgivere og staten og at dette er et godt og viktig samarbeid.

HYGGELIG KAFFEPRAT: NSF-inspektør Asgeir Olsen sammen med Ulf Brekke fra Maskinistforbundet (til høyre) møter medlemmer.

Marius Mandal Bårdsgjerde

Vil hjelpe

– Det er en god følelse når jeg føler at jeg har klart å hjelpe noen og bli kjent med sjøfolk og deres arbeid i løpet av et skipsbesøk. Det gjør dagen. Men så treffer jeg også på mange skeptikere. Det er mange myter om forbundet som jeg må avkrefte. Slik som at vi er i lommene på Rederiforbundet og at vi bedriver opplæring av asiatiske sjøfolk som skal ta over jobbene til nordmenn for eksempel.

Tid for samhold

For bare noen år siden var medlemstallet til NSF rundt 10.000. I dag er tallet på 12.332, og det vokser dag for dag.

Forbundsleder Kurt Inge Angell er veldig fornøyd med utviklingen og den gode trenden forbundet er i.

– Tallet har vokst siden pandemien brøt ut. Usikkerhet, dyrtid og nedgangstider krever samhold. Det er alltid viktig å stå sammen, men slike tider gjør at folk blir ekstra oppmerksom på at samhold er viktig, sier Angell.

– Og så har vi klart å vise oss og være synlige. Vi er tydelige på hva vi jobber med, og hva vi står for. De mange medieoppslagene og det at vi er ute og treffer sjøfolk, viser at vi er her for sjøfolkene og kjemper deres kamp, både politisk og faglig.

De siste årene har forbundet hatt flere store oppslag i riksmediene med temaer som trakassering om bord, lønnstyveri, ulovlige oppsigelser, pensjon, bemanning på ferger, nettolønnsordningen, krigsseilerne og ikke minst den lange og seige kampen for innføring av norske lønns- og arbeidsvilkår langs kysten og på sokkelen.

Unge helter

Forbundsleder Angell vil gi mye ros og honnør til inspektørkorpset som gjør en kjempejobb der ute. Men også rådgivere og saksbehandlere har brukt tid ute hos sjøfolkene. Og så er det de tillitsvalgte som jobber målrettet og kontinuerlig med sine medlemmer.

– Det gjør at yngre sjøfolk ser verdien av å være organisert. Forbundet hjelper enkeltmedlemmer med konflikter på skipene sine, men vi jobber også langsiktig for å bedre arbeidsvilkårene til sjøfolk.

Angell vil berømme mange og det er mange han kunne trukket fram. Men han nevner unge sjøfolk som Karl Andreas Pedersen og Christian Hetty i henholdsvis Fjord1 og Stadsraad Lehmkuhl som gode eksempler på deres arbeid rettet mot unge sjøfolk som er ferske i yrket.

– Det er et generasjonsskifte og da må vi ha med de flinke og engasjerte unge sjøfolkene til å dra lasset. De tenker annerledes enn oss eldre og snakker et annet språk og kan inspirere andre unge på en helt annen måte. All ære til dem, sier Angell.

NYTTIG: Matrosene Krister Sporstøl og Gisle Osland har flere spørsmål når Kim Hlege Fjereide kommer på skipsbesøk.

Tri Nguyen Dinh

Lover fysisk tilstedeværelse

Forbundslederen understreker også at det ikke er noen tvil om at NSFs satsning på oppsøkende virksomhet har båret frukter.

– Dyktige inspektører som er der ute gjør at våre medlemmer har et ansikt å forholde seg til. Ekte mennesker som ser dem, ikke bare noen som sitter bak et tastatur inne på et kontor langt vekk fra sjøen. Jeg er overbevist om at fysisk tilstedeværelse er alfa omega, så det skal vi fortsette med, lover Angell.

Fagbevegelsen vokser

2023 ble et år med solid medlemsvekst også for LO, som fikk 15.000 nye medlemmer. Med det passerte hovedorganisasjonen en million medlemmer. Etter et 2022 med solid medlemsvekst, gikk LO ut i storstreik i mellomoppgjøret våren 2023. Streiken mobiliserte, og førte til medlemsboom i flere av LOs forbund. Dermed kunne LO-leder Peggy Hessen Følsvik i begynnelsen av mai konstatere at LO hadde nådd den etterlengtede milepælen: en million medlemmer.

Nå viser tall fra LO at året 2023 sikret organisasjonen en samlet medlemsvekst på 14.688 nye medlemmer. Det er godt over snittet for de siste ti årene, og tilsvarer en medlemsvekst på nesten 1,5 prosent.

– Dette er gledelige tall. Vi var veldig spente da vi så millionen i fjor. Nå ser det ut til at vi har stabilisert oss på godt over 1 million medlemmer, sier LO-sekretær Terje Olav Olsson.

Spesielt glad er han for at LO ser ut til å ha festet et bedre grep om de unge. I løpet av fjoråret økte antallet medlemmer under 35 år med over 10.000, en økning på cirka 4,5 prosent.

Må «tette i bunn»

Det er imidlertid ikke slik at alle piler peker rett oppover. Særlig én ting bekymrer LO-ledelsen: Andelen av de sysselsatte som er organisert i et LO-forbund, har vært fallende over tid.

På 1980-tallet var én av tre yrkesaktive, medlem av et LO-forbund. Nå er andelen nede i 23,5 prosent. Dersom vi ser på alle som er i jobb i Norge, er altså mindre enn hver fjerde arbeidstaker organisert i et LO-forbund.

– Vi holder tritt med sysselsettingen, men organisasjonsgraden er for lav. Det er en bekymring. Det er her vi har forhandlingsmakta vår, sier Terje Olav Olsson.