Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

Det investeres nå dobbelt så mye i fornybar som i fossil energi verden over. Vinden står for nesten 40 prosent av den grønne energiproduksjonen, og satsningen til havs er historisk høy.

Norske selskaper omsatte for 40 milliarder kroner på havvind bare i fjor. Det ga arbeid til seks tusen nordmenn rundt om i verden.

– Den nødvendige omstillingen skjer nå, og en av de mest lovende løsningene er vindturbiner til havs. Her har Norge alle forutsetninger for å lykkes, sier Oskar Gärdeman, Enovas ekspert på vind, ifølge en pressemelding fra Enova.

Mot et topppunkt for olje

Selv om fossile energikilder fortsatt sto for rundt 80 prosent av verdens energibruk i 2023, venter Det internasjonale energibyrået at forbruket av olje når toppen allerede om fire år – selv uten nye klimatiltak.

Norge står for nesten fire prosent av verdens samlede investeringer i olje og gass, selv om vi bare har to prosent av produksjonen. Norsk sokkel er et høykostområde.

Estimatene fra Sokkeldirektoratet viser at hvis letingen stopper og få funn bygges ut, vil produksjonen falle raskt og være nær null om 25 år.

Konkurranse om støtten

Den nye søknadsrunden gjelder prosjekter med én til fem vindturbiner. Slike småskalaprosjekter er viktige for å teste teknologi og redusere kostnader før de store utbyggingene starter. Søknadsfristen er 12. februar 2026.

– Å bygge flytende vindturbiner til havs er selvsagt dyrere enn både bunnfaste til havs og vindturbiner på land. Men samtidig blåser det jo mer og oftere langt der ute, sier Gärdeman.

Norske selskaper anslår at kostnadene i 2035 trolig vil ligge på rundt 80 øre per kilowattime. Godt under en krone, og lavere enn tidligere antatt.

Enova har tidligere støttet Goliat Vind med to milliarder kroner i fjor, og Windcatching Demo med 1,2 milliarder tidligere i år.

Regjeringen har som mål å tildele areal nok til å gi 30 000 megawatt innen 2040. Stortinget har satt av inntil 35 milliarder kroner til flytende havvind i Utsira Nord utenfor Rogalandskysten.