Nils Ragnar Løvhaug (tekst)

Status for prosjektet var et av hovedtemaene under Hurtigbåtkonferansen i Bergen i oktober. Ferske nyheter om at regjeringen i forslaget til nytt statsbudsjett utsatte kravet om nullutslipp fra hurtigbåtsektoren – som opprinnelig skulle innføres neste år – kombinert med en krevende økonomisk situasjon for fylkeskommunene, gjør at mange nå er usikre på veien videre.  

– Satsing på energieffektive nullutslippskonsepter gir store muligheter til å utvikle norsk maritim næring. Da prosjektet startet var ambisjonen å utvikle teknologi som ikke fantes, men selv om vi har fått mye midler fra Klimasats til designfasen, har finansiering til bygging ikke vært en enkel prosess underveis. Alle aktører er opptatt av risiko, og ingen vil sitte med den alene. Vi har fortsatt ikke fått en båt på vannet og har en jobb å gjøre for å realisere prosjektene, sa prosjektleder Ragnhild Harsvik Ødegaard fra Trøndelag fylkeskommune.

Mye nyttig lærdom

Hurtigbåtsektoren har tradisjonelt hatt høye utslippstall per passasjer sammenlignet med mange andre transportmetoder, så potensialet er stort. Designfasen har vært delt opp i to løp – ett med fokus på hydrogen som energibærer på de lengste sambandene, og ett som tar for seg energieffektivt design, med mål om å ta ned energiforbruket på kortere og mellomlange samband. Felles for begge løpene er krav om nullutslipp.

Den gode nyheten i forslaget til nytt statsbudsjett er at Miljødirektoratets Hurtigbåtprogram styrkes med 200 millioner kroner, og i vårens reviderte statsbudsjett fikk «Fremtidens hurtigbåt» en bevilgning på 50 millioner. Ødegaard har fortsatt tro på at en kan komme i gang med detaljprosjektering i 2025 og bygging i 2026. Hun understreker at det uansett er kommet fram mye nyttig lærdom underveis. 

– Det viktigste vi har lært er at nullutslipp gir økt vekt på hurtigbåtene, og dermed høyere energiforbruk. Derfor er det viktig å utvikle nye og lettere skrog, og propulsjonsløsninger basert på for eksempel hydrofoil og luftputeteknologi. Energieffektivitet er nøkkelen til bærekraftige nullutslippsløsninger, uavhengig av om det er hydrogen, batteri eller annet som er energibærer. 

PANEL: Disse deltok i paneldebatt om «Framtidas hurtigbåt» under årets Hurtigbåtkonferanse. Fra venstre: Prosjektleder Ragnhild Harsvik Ødegaard, Trøndelag fylkeskommune; Ada Jacobsen, Maritime Cleantech; Helge Martin Markussen, Skipsrevyen; Torbjørn Bringedal, LMG Marin; Hans Ingen Myrvold, stortingsrepresentant (Sp) og Fredrik Aarskog, Teco 2030.

Nils Ragnar Løvhaug

Ingen vil ta risiko

Under Hurtigbåtkonferansen fikk deltakerne en nærmere presentasjon av to av de seks hurtigbåtkonseptene det fortsatt jobbes med i prosjektet – ZeFF som er basert på batteriteknologi og Teco2030 som jobber med hydrogendrevne fartøy. Det er investert betydelige summer i utviklingen av begge, og nå håper de å komme seg videre fra tegnebrettet til å få bygget prototyper og satt dem på vannet. Men usikkerheten er altså stor.  

– I ZeFF har vi utviklet en batterielektrisk hydrofoil med fantastiske egenskaper på mellomlange distanser - i teorien er båten et skikkelig kinderegg som kan seile utslippsfritt, med redusert reisetid og en passasjerkomfort du ikke har hatt på tidligere hurtigbåter. Vi har en plan, men vi har ikke ei rute eller en fylkeskommune som er villig til å ta risikoen på å realisere konseptet. Vi kan levere, men må ha prosjekter å levere på. Det vil være en tragisk situasjon hvis alt arbeidet blir kasta vekk, understreket Torbjørn Bringedal, daglig leder i LMG Marin.

Norge kan miste posisjonen

Norge har vært blant landene som har sittet i førersetet når det gjelder ny maritim grønn teknologi, men under konferansen var det flere som advarte om at denne posisjonen nå er truet. Internasjonalt er en rekke spennende konsepter på beddingen eller allerede i drift, blant annet en hydrogendrevet katamaran i San Francisco, ti helelektriske passasjerbåter i Lisboa, og verdens største helelektriske katamaran, som skal seile med 2100 passasjerer mellom Argentina og Uruguay i 2025. 

– Samtidig som det realiseres stadig flere store internasjonale prosjekter, senker politikerne ambisjonsnivået her hjemme. Etter at nullutslippskravet ble vedtatt av Stortinget i 2020, har næringen investert i og jobbet mye med «Fremtidens hurtigbåt»-prosjekter. Nå har regjeringen avlyst kravet, i stedet for å gå i dialog med næringen om fornuftige innretninger for krav og finansiering. Det gir usikkerhet på hjemmemarkedet, og vi er lenger unna klimamålene nå enn i starten av 2024, påpekte Ada Jacobsen fra Maritime Cleantech.