Nils Ragnar Løvhaug

nrl@maritimlogg.no

I dag, 23. april, offentliggjorde Samordna opptak årets søkertall til høyere utdanning. De viser at interessen for maritime utdanninger på universiteter og høgskoler fortsetter å øke. Det er 1408 førstevalgssøkere i 2026, en økning på 28 prosent sammenlignet med året før. 

Antallet planlagte studieplasser øker ikke i takt med interessen og har faktisk gått litt ned fra i fjor – fra 275 til 270. Den største konkurransen finner vi ved utdanningene Nautikk og Shipping Management ved NTNU, med nær ni førstevalgssøkere per planlagte studieplass.

BEKYMRINGSVERDIG: Antall jenter som søkte seg til maritime linjer i 2025/26 var litt lavere enn skoleåret før. – Det er bekymringsverdig hvis nedgangen er en trend., sier Marius Bårdsgjerde i NSOF.

Nils Ragnar Løvhaug

Også i fagskolesektoren fortsetter den sterke søknadsveksten til maritime fag i 2026. Her har antall førstevalgssøkere økt med over 60 prosent og antallet planlagte studieplasser med i underkant av 60 prosent siden 2023. I år er det 1181 søkere til 957 maritime studieplasser ved fagskolene. 

Må sikre nok studieplasser

– Det er svært gledelig og motiverende at næringens og partenes felles innsats for rekruttering gir synlige resultater. Når stadig flere ser på det maritime som en spennende karrierevei med gode muligheter, er vi på rett vei, sier seniorrådgiver Marius Mandal Bårdsgjerde i Norsk Sjøoffisersforbund.

Marius Bårdsgjerde, NSOF.

Marius Mandal Bårdsgjerde

– Men skal vi virkelig få gode resultater, må det sikres nok studie- og opplæringsplasser til alle som ønsker det. Vi trenger også enda høyere grad av fullførelse. Det hjelper ikke med rekordmange studenter på førsteåret, om det ikke er flere som fullfører enn tidligere. Vi må sikre gode og stabile rammevilkår for norske sjøfolk og vise fram næringa på en riktig måte, slik at man vet hva man faktisk søker på, poengterer han.

– Søkertallene gir et viktig bilde av den økende interessen for maritim utdanning. Det avgjørende framover er at flere fullfører karriereplanen gjennom praksis og fartstid, istemmer rådgiver fag Sveinung Fagervik i Det norske maskinistforbund.

Sveinung Fagervik, Dnmf.

Jógvan H. Gardar

Økende antall studenter

Fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har Maritim Logg også fått tall som viser hvor mange aktive studenter det var på maritime høyere utdanninger ved starten av studieåret 2025-26. Her er også antallet også stigende, ikke minst på fagskolene. 

Dekksoffisersutdanningene på fagskolenivå hadde 772 studenter sist høst, en økning fra 470 studenter tre år tidligere. Studenter på maskinoffisersutdanning økte også i samme periode, fra 355 til 455. Samlet sett er økningen på 49 prosent i perioden. 

Studenttallene ved maritime utdanninger i universitets- og høyskolesektoren vokser også, om enn ikke like mye. Høsten 2025 var det 2420 aktive studenter, opp fra 2287 året før.  

INTERESSE: Til vg3-studiene matrosfag og skipsmotormekanikerfag var økningen betydelig. – Dette viser at ungdom er interessert i å få nødvendig kompetanse og delta aktivt i den høyteknologiske utviklingen i maritim næring, sier Sveinung Fagervik i Dnmf.

Nils Ragnar Løvhaug

Klare karriereplaner

Fagervik i Dnmf er fornøyd, men merker seg at veksten er lavest blant dem som vil bli maskinoffiserer. 

– I en næring som blir stadig mer teknologisk kompleks, og med strenge miljøkrav, understreker dette behovet for økt oppmerksomhet rundt rekruttering og gjennomføring innen maskin- og elektrooffiserutdanningen. Økte studenttall i seg selv er ikke tilstrekkelig, det må lages klare karriereplaner og sikres tilgang på fartstid, skipsspesifikk etterutdanning og kunnskap om ISM-koden. Uten dette vil ikke økningen i studenttall gi tilsvarende effekt i tilgangen på sertifiserte offiserer, sier han.

Rekordtall for videregående

Søkertallene for de maritime linjene på videregående skoler kom i mars. Med en økning på 14 prosent fra året før, har det aldri vært flere unge som har valgt maritime yrkesfag enn i år. 

1070 elever hadde vg2 maritime fag som sitt førstevalg, opp fra 1022 året før. Til vg3-studiene matrosfag og skipsmotormekanikerfag var økningen betydelig – henholdsvis fra 442 til 536 og fra 268 til 328.

– Dette viser at ungdom er interessert i å få nødvendig kompetanse og delta aktivt i den høyteknologiske utviklingen i maritim næring, kommenterer Fagervik.

Det er verdt å merke seg at det er guttene som står for økningen her. Antall jenter som søkte seg til maritime linjer i 2025/26 var litt lavere enn skoleåret før. 

– Det er bekymringsverdig hvis nedgangen er en trend. Dette kan være et uttrykk for at maritim næring kanskje ikke har klart å gjøre det attraktivt nok for jenter å søke seg dit, så vi har fortsatt mer å jobbe med, sier Bårdsgjerde.