Jógvan H. Gardar (tekst)

En mer usikker verden og betydelig mangel på både folk og penger. Dette er hovedkonklusjonene i Forsvarsanalysen 2025, som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) overleverte til forsvarssjef Eirik Kristoffersen tirsdag. Mens rapporten peker på økende global usikkerhet, særlig knyttet til USAs rolle under Trump-administrasjonen, avdekker den også omfattende utfordringer med å bemanne Forsvaret i årene som kommer.

– Vi skal være bekymret, men ikke redde, sier forsvarssjefen til Nyhetsmorgen, og viser til Norges medlemskap i NATO og det styrkede nordiske forsvarssamarbeidet. Men samtidig står Forsvaret overfor en massiv oppbemanningsutfordring, der særlig Sjøforsvaret og maritim beredskap møter økende bekymring fra sentrale aktører.

Trenger mange nye

Forsvarsanalysen 2025 presenterer store personellbehov fram mot 2036, med en planlagt økning på 4600 flere fast ansatte, 4600 flere vernepliktige og 13 700 flere reservister. Analysen er imidlertid generell i sin tilnærming og gir få spesifikke føringer for hvordan Sjøforsvaret skal møte sine særskilte utfordringer.

Kontreadmiral Oliver Berdal, sjef for Sjøforsvaret, har tidligere erkjent utfordringene, blant annet under Maritim Uke i høst.

– Sjøforsvaret har selvsagt en plan. Og den består av flere tiltak. Mye er kopiert fra Kystvakten som har hatt stor suksess med å tiltrekke seg og beholde unge folk. Men også familiefolk i 30-årene som trenger en mer forutsigbar arbeidshverdag, sa han den gang til Kystens Næringsliv. Berdal påpeker også konkurransen med sivil sektor:

– Vi konkurrerer mot maritime næringer. Det er ikke negativt, men en realitet vi må forholde oss til.

Vurderer å slutte

Geografiske utfordringer står sentralt i analysen. Hele 43 prosent av Forsvarets ansatte tjenestegjør i de minst sentrale kommunene, mens bare 14 prosent av befolkningen bor der. Dette skaper rekrutteringsutfordringer, spesielt siden 35 prosent av de ansatte sier de vil slutte hvis de ikke får flytte til en større by.

Nødvendig kompetanse

Maritime organisasjoner uttrykker særlig bekymring for beredskapsaspektet. Det norske maskinistforbund (Dnmf) understreker alvoret:

– Dnmf anser det for avgjørende å sikre nødvendig norsk maritim kompetanse og nordmenn om bord på norskregistrerte skip, for at samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar av landet skal være forsvarlig, uttalte forbundet under et seminar om nærskipsfartens bidrag til Norges sikkerhet og beredskap i november 2024.

Strukturelle endringer

Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) påpekte i intervju med Maritim Logg strukturelle endringer i maritim sektor:

– Vi er som i 1940 verdens fjerde største sjøfartsnasjon, men flåtestrukturen er helt annerledes. 90 prosent av de norske sjøfolkene tjenestegjør i 'hjemmeflåten'.

Savner en plan

Kurt Inge Angell fra Norsk Sjømannsforbund (NSF) etterlyser, i samme artikkel i Maritim Logg, tydeligere planer:

– Jeg savner planer for hvordan den norske flåten skal bemannes i krig og informasjon fra myndighetene. Han minner om historiske erfaringer:

– Like etter Tysklands invasjon av Norge under andre verdenskrig ble 30.000 norske sjøfolk i utenriksfart pålagt arbeidsplikt. Dette er den mest omfattende og risikofylte arbeidsplikten noen yrkesgrupper i Norge har blitt pålagt.