Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

I dag la Norges Rederiforbund frem nye tall og analyser av utslipp fra skipsfarten under en konferanse på MESH i Oslo. Det er andre gang de legger frem sin klimarapport. Arrangementet samlet bransjeeksperter og politikere for å diskutere sektoren i lys av klimautfordringene og nødvendige tiltak for å redusere utslipp.

Simon Jóhannsson, fagsjef klima i Norges Rederiforbund, understreket betydningen av å kartlegge utslippene nøyaktig for å kunne sette inn effektive tiltak.

- Vi ser en betydelig økning i innrapporterte utslipp sammenlignet med i fjor. Dette skyldes i stor grad at vi har fått flere skip inn i systemet og forbedret våre metoder for datainnsamling, sa han.

Tallene fra rapporten viser at skipsfarten i Norge sto for 28,7 millioner tonn CO2-utslipp i fjor. Dette tilsvarer omtrent ti ganger utslippene fra all tungtransport i landet og 25 ganger utslippene fra innenriks skipsfart. Rapporten viser også at store utslipp knytter seg til utenriksflåten, med særlig høy aktivitet i tankflåten og lasteskip.

- Vi ser at utslippene er størst i segmenter som tankskip og større lasteskip. Dette er fartøy med høy energiintensitet og lange reiseavstander. Derfor må vi jobbe aktivt med å finne bærekraftige løsninger, sa Jóhannsson.

Reguleringer og teknologisk utvikling

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) la vekt på at Norge må være en pådriver for internasjonale klimaregler innen skipsfarten.

- Vi er nå på et avgjørende punkt. Det kommer store endringer med EUs kvotesystem (ETS) og nye reguleringer gjennom IMO. Skipsfarten må ta sin del av ansvaret for å kutte utslipp, og vi vil jobbe for at det skjer på en rettferdig måte, sa Bjelland Eriksen.

ETS innebærer at skipsfarten for første gang må betale en CO2-avgift, noe som vil påvirke flere norske rederier. Ifølge rapporten har norske rederier allerede betalt inn over én milliard kroner til kvotesystemet, en sum som vil vokse i årene fremover.

- Dette er et viktig tiltak for å fremme grønn omstilling. Vi ser at flere aktører nå vurderer investeringer i nullutslippsskip og hybridløsninger, men det krever stabile rammevilkår og tilgang til alternative drivstoff, sa Hareide.

Norge som grønn skipsfartsnasjon

Hareide påpekte også at selv om president Trump i sin innsettelsestale varslet økt oljeproduksjon med ordene 'Drill, baby, drill', må ikke Norge og andre land la seg påvirke av en slik politikk. Han understreket viktigheten av å holde fast ved klimamålene og fortsette arbeidet med utslippskutt uavhengig av kortsiktige politiske svingninger i andre land.

Hareide fremhevet også Norges rolle som en leder innen grønn skipsfartsteknologi. Elektriske ferger, bruk av hydrogen og ammoniakk, samt karbonfangst på skip, er tiltak som allerede har vist resultater.

- Vi har hatt stor suksess med batteridrevne ferger, og vi ser nå at flere segmenter tar i bruk ny teknologi. Men vi må få på plass en tydelig strategi for hvordan vi skal elektrifisere og dekarbonisere de større skipene, sa han.

I tillegg viser rapporten at Norge har en stor tilstedeværelse i last- og tankflåten, noe som gjør at landets shippingindustri spiller en viktig rolle i internasjonale utslippsreduksjoner.

- Vi kan ikke kun fokusere på utslippene i Norge, siden de fleste av våre skip opererer globalt. Derfor må vi ha en internasjonal tilnærming for å få ned utslippene i hele bransjen, understreket Hareide.

Veien videre

Rapporten viser at omstillingstakten i skipsfarten må økes for å nå målene for 2030 og 2050. Norges Rederiforbund peker på at sterkere økonomiske insentiver og bedre infrastruktur for nullutslippsløsninger vil være avgjørende for å få til dette.

- Vi ser at det er politisk vilje, men vi må sikre at omstillingen skjer raskt nok. Våre medlemmer er klare for endring, men vi trenger forutsigbare rammebetingelser og tilstrekkelig støtte for å realisere investeringene, avsluttet Hareide.

Han la til at med økende internasjonale krav, strengere reguleringer og nye teknologiske løsninger, vil de neste årene bli avgjørende for hvordan skipsfarten kan bidra til å redusere klimagassutslipp på en bærekraftig måte.