TRI NGUYEN DINH

tri@maritimlogg.no

NILS RAGNAR LØVHAUG

nrl@maritimlogg.no

– Jeg har vært rolig og ikke følt på utrygghet. Men man skal ha forståelse for at ikke alle er like. Vi er 12-13 nasjonaliteter om bord, alle med ulik bakgrunn og livserfaring. Man reagerer ulikt, sier Steffensen, kaptein på forskningsskipet FF «Dr. Fridtjof Nansen».

Skipet skulle seile i farvannet utenfor Oman til Salalah. Den planen ble endret som følge av USAs og Israels angrep på Iran. Nå er skipet på vei mot tryggere farvann, melder kapteinen til Maritim Logg.

– Både vi om bord og pårørende hjemme får mye informasjon via mediene. Jeg har følt meg trygg, og det har jeg formidlet direkte til mine pårørende. Noen ganger kjenner vi annerledes på det enn mediene formidler, sier han.

Stopper seiling

12. mars besluttet Sjøfartsdirektoratet at det inntil videre ikke vil være tillatt for norskflaggede skip å bevege seg inn i Hormuzstredet.

– Vi tror ikke noen rederier planlegger seilas inn mot området i nærmeste framtid, men slik situasjonen nå har utviklet seg, er det viktig for oss å understreke at vi nå går fra en sterk anbefaling knyttet til skipstrafikk i området til et forbud mot å gå inn i Hormuzstredet, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim.

I forkant av beslutningen, hadde allerede sjømannsorganisasjonene fått på plass en avtale med Rederiforbundet om å definere to soner i Persiagulfen og Omanbukta som et høyrisikoområde (High Risk Area) og et utvidet risikoområde (Extended Risk Zone), med hver sine regler for særlige sikkerhetstiltak og hver sine satser for ekstra betaling. Sikkerhetsnivået er hevet til MARSEC/ISPS Level 3 i hele området.

Trygghet viktigere enn penger

En del av avtalen var også at sjøfolk selv skulle kunne bestemme om de vil seile inn i en risikosone. Fornuftig, syns Tommy Steffensen.  

– Klart man skal kunne fratre dersom man føler seg utrygg. Man har ikke signert en avtale om å jobbe i en krigssone, og det viktigste er at alle sjøfolk som er i området skal være trygge og ha det bra. Det er viktigere enn ekstra kroner og ører.

Mange sitter fast

For skip som allerede er innenfor Hormuzstredet gjelder fortsatt den sterke anbefalingen om å ikke gå inn, men Sjøfartsdirektoratet legger ikke ned forbud mot dette og vil vektlegge rederienes egne vurderinger.

IMO melder at det er rundt 20.000 sjøfolk inne i Hormuz, som verken kommer seg inn eller ut. Rundt 30 skip har norsk tilknytning, men det er ingen nordmenn om bord i disse skipene, etter det sjømannsorganisasjonene erfarer.

– Forbundene har hatt møter med Utenriksdepartementet for å diskutere forholdene for sjøfolk som befinner seg i de utsatte områdene. Vi følger situasjonen tett og er i dialog med rederier, sjøfolk, Rederiforbundet og deres beredskapsavdeling, Sjøfartsdirektoratet og Den Norske Krigsforsikring for å sikre rettighetene til arbeiderne, sier forbundsleder Kurt Inge Angell i Sjømannsforbundet.

– Dnmf har etablerte rutiner for slike situasjoner og samarbeider tett med blant annet rederiorganisasjonene, Beredskapssekretariatet, UD, Sjøfartsdirektoratet og internasjonale fagforbund som ITF og Nautilus, sier administrerende direktør Hege-Merethe Bengtsson.

 – Vi må støtte og ivareta sjøfolka så godt vi kan, sørge for at rettighetene deres blir ivaretatt og jobbe for at alle kommer seg trygt hjem. Sjøfolk har i stor grad ikke mottiltak mot angrep fra missiler, droner eller undervannsfartøy. De eksisterende sikkerhetstiltakene er der primært for å hindre at fiendtlige aktører kommer seg om bord, sier administrerende direktør Hans Sande i Norsk Sjøoffisersforbund.

Covid-erfaringer

– Selv om det er begrenset med norske sjøfolk som tjenestegjør i og rundt Hormuzstredet, involverer denne situasjonen flere land. Vi får henvendelser fra medlemmer knyttet til operasjoner i eksempelvis israelsk og tyrkisk farvann, sier avdelingsleder i Sjøoffisersforbundet Trond Løfgren.

Også sjøfolk som skal mønstre av og på i andre deler av verden er berørte av krigen. Flere rederier bruker erfaringene fra pandemien for å få gjennomført mannskapsbytter på en trygg og god måte, opplyser han.

– Medlemmer som ønsker informasjon eller har behov for å diskutere sin situasjon, kan kontakte forbundene når som helst. Vi er tilgjengelige for dem, sier inspektør i Norsk Sjømannsforbund, Kim Helge Fjereide.