Nils Ragnar Løvhaug (tekst og foto)

– Under de rette vilkårene er systemet et fantastisk hjelpemiddel. Spesielt i tåke, hvor autodocking-systemet manøvrerer fartøyet til kai. Da kan navigatør vie mer oppmerksomhet til å overvåke ankomsten ved hjelp av radar, kameraer, GPS og om mulig visuelt, noe som gir en veldig økt sikkerhet, forklarer Waskaas. 

GOD STEMNING: Det er fortsatt full bemanning på broa. Her er maskinsjef Gjermund Hansen oppe og slår av en prat med kaptein Svein Erik Waskaas og matros og utkikk Trond Øian.

Nils Ragnar Løvhaug

Under selve overfarten må seilasen hele tiden overvåkes, siden systemet ikke utfører vikemanøvere selv og enda ikke kan skille ut hva som er reelt å vike for like godt som et menneske kan. Dette er neste steg i videreutvikling av systemet, men det gjenstår mange utfordringer før det er på plass. 

 – Det er mye autosystemet kan hjelpe med. Men det er fremdeles kapteinen som har ansvaret og må bekrefte alle kommandoer på skjermen. Skjer det noe unormalt, kan jeg ta manuell kontroll med en gang. Vi har fortsatt den samme bemanningen på broa. Og på uværsdager seiler vi manuelt, understreker Waskaaas. 

BATTERI: «Bastø Electric» legger til kai i Moss. Ladestasjonen til venstre gjør jobben effektivt.

Nils Ragnar Løvhaug

Gir flere gevinster 

Systemet for autodocking og autocrossing har han selv vært med på uttestingen av, i regi av fergeselskapet Torghatten og Kongsberg Maritime. I dag er det installert på tre av Bastøfergene. Fem ganger per overfart trykker kapteinen på en knapp for å godkjenne operasjonen – så gjør ferga resten av jobben.  

 – Systemet er bygget på våre handlinger som navigatører, vi kjenner igjen bevegelsene skipet gjør. Da stoler jeg også på systemet. Det forbedrer sikkerheten, med mindre sjanse for kaisammenstøt eller grunnstøtinger. Det gir miljøgevinst i form av mindre energiforbruk. Og det gir lavere driftskostnader, med mer forutsigbare operasjoner for passasjerer og ikke minst andre fartøy.  

Denne mandagen har Waskaas selskap på broa av matros og utkikk Trond Øian på ferden over fjorden fra Moss. Han merker ikke de store endringene i sin arbeidshverdag.  

 – Nei, vi må følge samme rutine som før og følge med på alt. Så det er ikke noen forskjell. Han (peker på kapteinen) har mer tid til å forsøke seg på «morsomheter», det er den eneste forskjellen, flirer han. 

NY HVERDAG: Under dekk har maskinsjef Hansen full kontroll på sin del av systemet. 

Nils Ragnar Løvhaug

Ny batterihverdag

Det autonome systemet påvirker heller ikke maskinsjef Gjermund Hansen nevneverdig. Den store omveltningen i maskinen kom da de gikk over til batteridrift i 2021. Hver gang skipet ligger til kai, lader de strøm tilsvarende 110 elbiler på 10-12 minutter. 

– Det går mye mer i overvåking nå. Den viktigste delen av jobben er å følge med på temperaturer. På diesel kunne vi mekke en del sjøl, men det er begrensa hva vi utfører av slikt nå lenger.  

– Savner du det?

– Njaa. Litt, kanskje? Men dette her er nytt og spennende, og det er jo den veien det går. Det er mye prøving og læring som er gøy å være med på. 

– Og så er du vel renere på hendene etter arbeidsdagen?

– Ja, så kjerringa er jo fornøyd.

Behov for mennesker

Minst en seilas hver dag kjøres «Bastø Electric» manuelt, noe Waskaas mener er viktig for å opprettholde kompetansen. Han har liten tro på at han vil bli plassert på land i overskuelig framtid.  

– Vi må leve med nye og store visjoner hele tiden. Jeg tror nok det er fullt gjennomførbart med autonome skip som frakter gods. Men passasjertrafikk, som handler om å frakte mennesker, krever at det er mennesker til stede. Det er mange realiteter her som visjonærene ikke ser. 

– Jeg har selv to sønner som satser på dette yrket, noe jeg trygt har anbefalt dem. Det vil være behov for sjøfolk i lang, lang framtid – jeg tror ikke vi noen gang blir arbeidsledige.

OVERVÅKER: Kaptein Waskaas og utkikk Øyan følger med under overfarten.

Nils Ragnar Løvhaug

Representerer sjøfolk

Maritim Logg er slett ikke det første mediet som intervjuer Waskaas. Etter å ha bygget erfaring med autonome systemer noen år, blir han også jevnlig invitert til å holde foredrag i inn- og utland for å gi et sjømannsperspektiv på utviklingen han har vært med på. Før sommeren var han eksempelvis eneste seilende på podiet under et heldagsseminar om autonome skip hos IMO i London.  

– Det er positivt at jeg som sjømann får være med i ulike fora og fortelle at dette er et godt hjelpemiddel, men samtidig understreke at det ikke kan erstatte alle sjøfolk. 

– Det er klart, autonomi klinger litt dårlig for mange sjøfolk. Men det er skrikende mangel på arbeidskraft i deler av sektoren, og behov for ny teknologi. Jeg tror ikke vi som er her skal frykte så mye for jobben vår. For rederiene vil dette handle mer om operasjonelle besparelser når skipet seiler mer økonomisk og miljøvennlig, enn om mannskapsbesparelser.