Jógvan H. Gardar (tekst og foto)

16. februar markerer et tiår siden "Ampere" satte standarden for elektriske ferger i Norge. Heidi Wolden, administrerende direktør i Norled, ser tilbake på suksessen og peker på hva som må til for å drive den grønne skipsrevolusjonen videre.

Wolden kom i sitt innlegg på Passasjerbåtkonferansen, som avholdes i Bergen i dag og i morgen, inn på erfaringene med elektriske ferger og nye prosjekter.

- Da prosjektet startet, møtte det stor skepsis, men resultatet har vært en suksess som har revolusjonert norsk fergetransport. "Ampere" har vist at elektriske ferger er både driftssikre, kostnadseffektive og utslippsfrie, og har banet vei for en omfattende elektrifisering av fergesektoren, sa Wolden.

– Mange var skeptiske, men vi tok oppdraget, sa Wolden.

Elektrifisering som suksessmodell

De siste årene har Norge utviklet unik kompetanse innen elektrisk maritim transport. Over 70 elektriske ferger har blitt satt i drift, noe som har skapt arbeidsplasser og nye næringsmuligheter.

– Det er skalert opp enormt, og Norge sitter nå med verdifull kunnskap som også har hatt store ringvirkninger for næringslivet, sier Wolden.

Hydrogen – neste steg eller blindspor?

Etter "Ampere" kom en ny utfordring: Statens vegvesen ønsket en hydrogenferge.

– Vi vant anbudet med flytende hydrogen som krav, og "Hydra" ble resultatet, fortalte Wolden.

– Dette er en fullskala pilot for lange strekninger, men i praksis er det få samband i Norge hvor hydrogen er egnet.

Hun påpeker også at hydrogenimporten fra Tyskland er dyr, og at fremtiden for hydrogenferger er usikker.

Hurtigbåtene – den neste utfordringen

Omstillingen til klimavennlige løsninger er enda mer krevende for hurtigbåtene enn for ferger.

– Hurtigbåtene krever høy hastighet, har kort liggetid ved kai og er svært vektfølsomme, forklarte Wolden. Norled jobber med alternative løsninger, som batteribytteteknologi og redusert energibruk.

– Hurtigbåtene har høyere CO₂-utslipp per passasjerkilometer enn fly, så dette er et viktig samfunnsoppdrag, understrekte hun.

Politisk støtte og forutsigbarhet

Til tross for store fremskritt innen fergeelektrifisering, er det utfordringer som må løses.

– Kravene om nullutslipp er der, men med så mange unntak at vi er usikre på hvor raskt utviklingen vil gå, sa Wolden.

For hurtigbåtene er det foreløpig ingen politiske krav.

– Hvis vi ikke satser raskt nok, risikerer vi å miste både markedet og initiativet til utlandet, advarer hun.

Veien videre – tre avgjørende faktorer

For å sikre videre utvikling i norsk maritim transport, peker Wolden på tre hovedpunkter:

Forutsigbare rammebetingelser: – Vi trenger tydeligere politiske tiltak som gir næringen trygghet til å investere, sa hun.

Offentlig-privat samarbeid: – Teknologiutviklingen har gått raskt gjennom konkurransepreget dialog, men vi må også stoppe opp og lære av prosessen, forklarte hun.

Felles utfordringer gir felles muligheter: – Vi må samarbeide på tvers av myndigheter, oppdragsgivere og industri for å lykkes, sa Wolden.

Norge har vært en global pioner innen grønn skipsfart, men for å opprettholde denne posisjonen kreves det fortsatt innovasjon, politisk vilje og tett samarbeid mellom næringslivet og det offentlige.

– Sjøen er den foretrukne led for en grønn fremtid, avsluttet Heidi Wolden.