Nils Ragnar Løvhaug (tekst og foto)

Stine: Jeg er ikke imot kjønnsnøytrale ord, de kan absolutt være viktige, men de må komme på en naturlig måte og ikke bli påtvunget. Det opplever jeg at de blir nå. Det jeg er imot er at noen skal sitte på land og mene at sånn skal det være på sjøen. Det viktigste er å skape holdningsendringer, det er der vi må starte. Hvis en minoritet opplever å bli trakassert på jobb, ser jeg ikke for meg at et kjønnsnøytralt ord er det som vil hjelpe umiddelbart, det kan heller virke mot sin hensikt. Endringer som kommer naturlig og innefra, vil få bedre mottakelse og engasjement. 

STERKE MENINGER: Framtidas sjøfolk har klare synspunkter på forslagene fra Sjøfartsdirektoratet.

Nils Ragnar Løvhaug

Lone: Jeg syns det er bra med innovasjon i en tradisjonell bransje som maritim næring, det har vi bare godt av. Jeg mener også det er feil å si styrmann til meg, jeg vil heller bli kalt navigatør etter utdanninga. Så kan man diskutere hvilke ord og titler det skal byttes til, men jeg støtter mange av forslagene. For eksempel kan «mann over bord» fint endres til «person over bord». Jeg er ikke en mann hvis jeg detter i sjøen, men en person. Så jeg syns egentlig vi burde være mer positive til dette. Jeg håper og tror det kan bidra til en holdningsendring. 

Kristine: Det er jo ikke «mann» i den forstand at det er et hankjønn, men i den forstand at det er et menneske. Vi er alle nordmenn, for eksempel. Jeg syns de kødder med noe som mange identifiserer seg med. Sjøl har jeg alltid sagt at jeg skal bli styrmann – men nå som jeg er ferdig med utdanninga så skal noen komme og ta fra meg tittelen jeg har jobba så hardt for? Disse titlene er noe som funker og som folk kjenner seg hjemme i, da burde vi få beholde dem. 

Even: Personlig har jeg vokst opp med titler som styrmann, messejenter, og så videre. Det har kommet mange nye titler allerede, men jeg foretrekker å bli kalt styrmann. Det er det min farfar og oldefar har vært, og tittelen jeg alltid har hørt. Selvfølgelig vil et generasjonsskifte komme, og da vil det bli lettere å gå over til nye titler. De neste årene vil det komme mange nye inn i yrket, så jeg tror nok dette er noe som vil komme uansett. Politikerne vil ikke la oss slippe unna dette, i hvert fall ikke her i Norge. 

Stine: Så er det også et spørsmål om sikkerheten. Noen av begrepene for sikkerhetsbemanningsstillinger er internasjonale og bør beholdes. Og å erstatte ord med en hel setning kan bli problematisk i en situasjon hvor du må benytte titler du ikke kan ennå. Det blir fort slik at man bruker begrepene ulikt – en ny tittel på land og rederikontoret, og de gamle titlene på sjøen. Det er veldig viktig at de blir etablerte i samfunnet, så alle vet hva de betyr.

Kristine: Ja, og det kan også bli kødd med sikkerheten med nye forkortelser for begreper som er innarbeidet. Nye begreper som ligner de gamle, kan skape misforståelser i stressa situasjoner. Noen av de nye forslagene er også skikkelige «tungetvistere». Selv kommer jeg fra ei næring som er kronisk kjent for å være ekstremt sta. Fiskere kommer til å kalle det styrmann til de går i grava. 

Lone: Men jeg tenker at et begrep som navigatør er mer inkluderende for oss som ikke identifiserer oss som mann. For min egen del, og for framtida sin del, så tror jeg kanskje det mer lønnsomt å ha kjønnsnøytrale titler. Det kan bidra positivt til rekruttering og inkludering av alle personer. 

Nils Ragnar Løvhaug

Even: Jeg kommer til å føye meg etter det, hvis det er det som skal til for at folk føler seg til pass for å jobbe med meg. 

Stine: Men jeg opplever at mange ikke skjønner at de skal få disse titlene. De føler seg mer krenka av at de ikke får den tittelen de forventer og er vant til enn de gjør av å bli omtalt som «mann». Du opplever å ha jobba tre-fire år for en utdanning, og så er du ikke verdig tittelen. 

Kristine: Navigatør er allerede et anerkjent begrep, som er i bruk. Men for meg ligger dette mye i feil bruk av ressurser. Jeg tror ikke det er her slaget står. Det er andre kamper det er viktigere å bruke ressurser på enn dette. 

Stine: Ja, det er det som går igjen – å bruke så mye penger og ressurser på dette, når det er så mye annet man kunne brukt det på. 

Lone: Jeg syns det er bra at dette blir jobba med. Man kan jo si at det koster mye penger for lite, men jeg tror det kan være en god, langsiktig investering.