Jógvan H. Gardar

jhg@maritimlogg.no

i dag, fredag 27. mars la regjeringen frem forslag til endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs. Kjernen i forslaget er at ordningen gjøres registernøytral – slik at sjøfolk som arbeider på skip registrert i andre EU/EØS-land fremover kan omfattes, forutsatt at de betaler skatt og trygdeavgift til Norge.

Bakgrunnen er velkjent for alle som har fulgt saken: Tilskuddsordningen må tilpasses gjeldende statsstøtteregler i EØS-området for å få godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan ESA for en ny tiårsperiode. Uten endringene risikerer Norge å stå helt uten en tilskuddsordning for sjøfolk.

Les også: Regjeringen lytter til kritikken

– Tilskuddsordningen er viktig for å sikre gode rammevilkår for norske sjøfolk og for norsk maritim kompetanse. For å videreføre ordningen og sørge for at den er i samsvar med EØS-regelverket, må vi gjøre nødvendige tilpasninger i lovverket, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Høringsrunden satte spor

Lovforslaget kommer etter en høringsrunde som ga regjeringen klar beskjed. Maritim Logg har tidligere systematisert alle 22 høringsinnspillene: Bare to instanser – Justis- og beredskapsdepartementet og Skatteetaten – aksepterte forslaget uten merknader. De øvrige 20 var kritiske eller sterkt imot.

Motstanden var bred og uvanlig samstemt. LO og sjømannsorganisasjonene gikk sammen med det som normalt er deres motpart, Norges Rederiforbund, i et felles brev til Stortinget der de advarte mot konsekvensene. Også regjeringens eget Sjøfartsdirektorat var kritisk og vurderte at forslaget kan gi betydelige konsekvenser for antall skip under norsk flagg.

Flere høringsinstanser la særlig vekt på skipsfartsberedskapen – et argument regjeringen eksplisitt sier den har tatt hensyn til i lovforslaget. Virkeområdet i loven er også gjort registernøytralt som en direkte følge av høringsinnspillene.

Arbeidsgruppe med partene

Som Maritim Logg meldte 19. mars, har regjeringen allerede satt ned en arbeidsgruppe med partene i arbeidslivet for å vurdere konsekvensene av endringene og bidra i det videre forskriftsarbeidet. I dagens pressemelding offentliggjøres også det konkrete mandatet.

Arbeidsgruppen skal sannsynliggjøre og tallfeste konsekvensene for norsk flåte og sysselsetting – noe mange høringsinstanser etterlyste. Den inviteres også til å foreslå ytterligere tilpasninger av forskriften som har til formål å motvirke omflagging fra NOR til NIS og fra norsk register til EU/EØS-flagg.

De tre sjømannsorganisasjonene på Maritimt Hus – Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund og Det norske maskinistforbund – har jobbet iherdig med å påvirke regjeringen i denne saken, og er alle invitert inn i arbeidsgruppen, sammen med Norges Rederiforbund, Kystrederiene, NHO Sjøfart, SAFE og LO.

Frykten for omflagging

Det er nettopp omflaggingsfaren som har vært gjennomgangsmelodien i kritikken. Maritim Logg har i artikkelen «Til kamp for tilskuddsordningen» intervjuet Tor Arne Borge, administrerende direktør i Kystrederiene, som satte tall på hva dette handler om: En offiser på norsk flagg koster rundt 1,2 millioner kroner. På utenlandsk flagg koster samme offiser 800 000 kroner – en forskjell på 400 000 kroner som i hovedsak skyldes arbeidsgiveravgift og trygd, ikke lønn.

– Når det er 400 000 i forskjell, da trenger du ikke tilskuddsordning, sant? sa Borge den gang.

Han pekte også på at cirka 60 prosent av all sjøtransport langs kysten allerede går på EØS-flagg eller bekvemmelighetsflagg. Spørsmålet er hva som skjer med de resterende 40 prosentene.

Borge advarte om at rederier med skip i NIS kan flytte management til EU, gå over på EU-flagg og likevel få tilskudd – med det resultat at sosiale rettigheter som OTP, sykepenger og pensjonsopptjening forsvinner for sjøfolkene om bord.

Rettigheter under press

Tommy Alfheim, hovedtillitsvalgt for Dnmf-medlemmene i rederiet HX Expeditions, har overfor Maritim Logg beskrevet det samme bildet fra de ansattes ståsted. Han advarte om at vilkår, rettigheter og pensjonsordninger som er forhandlet frem gjennom mange år kan settes under stort press.

– Ordningen må styrkes i stedet for å svekkes, for å sikre enda mer norsk arbeidskraft i både NIS og NOR, sa Alfheim.

Han utfordret også argumentet om at endringen styrker konkurransekraften: – Da må de nesten vise til hvordan det kan bidra til å styrke konkurranseevnen. Jeg ser ikke annet enn at norske rederier klarer seg svært godt i både europeisk og internasjonalt marked.

Veien videre

Regjeringen understreker at endringene ikke er valgfrie. Alternativet er at Norge står uten tilskuddsordning når ESA-godkjenningen utløper. Det vil fortsatt være krav om vesentlig tilknytning til Norge for å få utbetalt tilskudd, og den nærmere utformingen av ordningen skal som i dag fastsettes i forskrift.

Ordningen omfatter i dag om lag 14 100 sjøfolk og 650 skip under norsk flagg, med en årlig bevilgning på rundt 2,5 milliarder kroner. ESA godkjente tidligere i år en ettårig forlengelse av dagens ordning, men forutsatte at de annonserte endringene gjennomføres.

Når lovproposisjonen behandles i Stortinget og arbeidsgruppen leverer sine anbefalinger, vil det vise seg om regjeringen klarer å balansere EØS-kravet om registernøytralitet med kravet fra næringen om å bevare norsk flagg og norske arbeidsplasser til sjøs.