TRI NGUYEN DINH og NILS RAGNAR LØVHAUG

I løpet av en femårsperiode vil regjeringen utfase bruken av russiske kapteiner om bord på norske NIS-skip.

– Forbudet mot russiske kapteiner fremstår mer som symbolpolitikk enn et effektivt sikkerhetstiltak, sier NR-leder Knut Arild Hareide til Maritim Logg.

Frykter utflagging

Han mener forslaget i praksis kan føre til at russiske kapteiner går fra å arbeide på norskregistrerte skip til utenlandsregistrerte skip som fortsatt opererer i våre farvann.

– Dette bidrar lite til å styrke sikkerheten og representerer samtidig en svekkelse av det norske flagget, fortsetter Hareide.

Kommersielle hensyn

Sjømannsforbundets leder, Kurt Inge Angell, er uenig i at tiltaket kun er symbolsk og er glad for at regjeringen har lyttet til advarsler fra etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Angell advarer om at rederinæringen tar mer hensyn til kommersielle interesser enn landets sikkerhet.

– Det er naivt å tro at russiske kapteiner, med hjem eller familie i Russland, vil følge ordre fra Norges regjering hvis det bryter ut krig. Derfor er det viktig å ikke ha russiske kapteiner på norske skip i en krise eller krig. Å stoppe bruken av russiske sjøfolk på norske skip mener vi er riktig, sier Angell.

Selv om han er sterkt uenig med rederinæringen, oppfordrer han motparten til et konstruktivt samarbeid for rikets sikkerhet.

– Vi må sette oss ned og samarbeide, med mål om å lage robuste planer for å bemanne den norske flåten i tilfelle krise eller krig.

Norsk kontroll

Maskinistforbundet støtter instruksen som har blitt innført av fiskeri-og havministeren.

– For oppdrag i forbindelse med samfunnssikkerhet og beredskap fra det offentlige, så må Norge ha kontroll på skipet, sier Dnmf-leder Hege-Merethe Bengtsson.

Hun mener myndighetene må stille krav om norsk jurisdiksjon, norsk mannskap og norske lønns- og arbeidsvilkår om bord på skip og tjenesteleverandører som skal levere beredskaps- og samfunnssikkerhetsløsninger for Norge.

– Dette må ligge til grunn når offentlige kontrakter er ute på anbud. Videre anser vi det som helt avgjørende at når staten legger ut oppdrag på anbud, som skal bidra til å sikre samfunnssikkerhet og beredskap, stilles det krav til norske sjøfolk om bord, sier Bengtsson.

Hareide i NR avviser at rederinæringens tilnærming er basert på kommersielle hensyn og forsikrer at sikkerhetsinteresser står i fokus.

Norges Rederiforbund anerkjenner behovet for målrettede sikkerhetspolitiske tiltak i lys av den utfordrende geopolitiske situasjonen, påpeker Hareide.

– Vi er villige til å samarbeide med myndighetene for å utvikle målrettede tiltak, som faktisk styrker sikkerheten på en effektiv og balansert måte, sier Hareide.

Må fokusere på NOR

NR-lederen får støtte av Sjøoffisersforbundets leder, Hans Sande, på at utfasing av russiske kapteiner mest har symbolsk verdi med tanke på totalberedskapen.

– Men vi må ta inn over oss den geopolitiske situasjonen vi er i, og da bryter det med folks rettsoppfatning at vi tillater russiske kapteiner å føre norske skip. Sånn sett er jeg enig i vedtaket til myndighetene. Men å begrunne dette med hensyn til totalberedskap har man ikke grunnlag for. Russiske sjøfolk under et annet flagg vil ha like stor tilgang på norskekysten som om de seilte under NIS-flagg, sier Sande.

Bekymringen til NR for det norske flagget, er Sande uenig i.

– NIS er et internasjonalt flagg og har begrenset betydning for totalberedskapen i landet, fordi skipene primært er bemannet med utenlandsk besetning, som vi mest sannsynlig ikke kan beordre til oppdrag om det skulle oppstå krigslignende tilstander. Det følger av internasjonale rettigheter sjøfolk har, både gjennom lover og overenskomster, fortsetter Sande.

Han mener det er viktig å ikke overdrive konsekvensene av vedtaket, og mener NR overkommuniserer disse.

– Det er det norske ordinære skipsregisteret (NOR) som er viktig for vår totalberedskap. Vi må først og fremst sørge for at det er norske sjøfolk i de fartøyene som skal inngå i totalberedskapen, sier Sande.